Boken «Omgitt av idioter» har fått stor oppmerksomhet. Jan Petrus Hagberg mener det i seg selv er idiotisk.

Bokanmeldelse

«Omgitt av ­Idioter» er nokså idiotisk

Publisert: 28. januar 2019 kl 09.38
Oppdatert: 28. januar 2019 kl 10.34

Jeg har hatt nyttårs-ferie og lest den bestselgende populær-boka: Omgitt av Idioter, av den svenske forfatteren Thomas Erikson.

Det skapte assosiasjoner om en saus av ideer fra mitt eget SGL-konsept fra 1998 med fargelagte språk-roller og fargelagte team-roller i Blått/Rødt/Gult og Lilla – og en lapskaus ispedd gamle amerikanske DISK-analyser fra 1920-årene – det hele tilpasset og tilrettelagt av forfatteren til et populistisk makkverk jeg sjelden har sett maken til.

Det skumle er at forfatteren bevisst appellerer til leserne i å finne noe idiotisk hos alle andre, samtidig som vi høster noen gjenkjennelige og hyggelige karakteristikker om oss selv.

Forfatteren tegner ett enkelt perspektiv som gjør boka idiotisk for de fleste utenfor hans eget ekkokammer.

For Thomas Erikson er selger og lever av å coache selgere til å bli enda bedre selgere overfor oss idiotiske kunder.  

Jeg benekter ikke at forfatteren har lykkes i sitt prosjekt, men jeg innrømmer at jeg føler dyp irritasjon og forargelse over at det har latt seg gjøre.

For å ta det positive først. Forfatteren har rett i at menneskelig adferd lar seg klassifisere i ulike kategorier, som igjen kan beskrives og gjenkjennes i ulike personlighetstyper. Et fenomen vi gjenkjenner gjennom hele kulturhistorien og som psykiateren Carl Gustav Jung og psykologen Eric Bern med sin berømte bok: «Games people Play», ble de fremste bærere i vår vestlige tradisjon.

Saken fortsetter under annonsen

Erikson har også rett i at summen av våre erfaringer og observasjoner kan klassifiseres i fire prototyper, som han som en dyktig formidler har fargelagt i: Blått tilsvarende SGL/blått + Rødt tilsvarende SGL/lilla + Grønt tilsvarende SGL/gult + Gult tilsvarende SGL/rødt.

For å legitimere sine adferds-observasjoner som han er freidig nok til å kalle forskning, bruker og misbruker Erikson en kjent DISC-analyse, som ikke bekrefter noe annet enn det han allerede har postulert som observerte sannheter.

Hovedgrunnen til at boka må karakteriseres som populistisk er imidlertid menneskesynet som appellerer til at du er god, mens resten er idioter.

Her kan du gjenkjenne og fargelegge alt du ikke liker hos venner og kolleger, mens det ikke skrives et ord om mangfoldets muligheter for endring og kreative muligheter og utvikling.

Slik blir det hele så vulgært og så enkelt at det er utrolig at forlaget kan påstå at han har nådd vel 450.000 lesere i hele 45 land med sin «adferdsforskning». Men om dette er sant må det bety at det er en enorm interesse der ute, som så snart som mulig bør fylles med en viktigere bok enn denne.

Jan Petrus Hagberg har lang erfaring innen ledelse og lederutvikling og er rådgiver og coach i SGL Ledelse.