Norge faller på digitaliserings-ranking

Hvert år rangerer handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits, konkurransekraften mellom land ut fra ulike parametere.

Årets rangering av digital konkurransekraft er den tredje i rekken, og den viser stabilitet blant de topp-rangerte landene. USA topper fortsatt rangeringen, etterfulgt av de samme fire som i 2018: Singapore, Sverige, Danmark og Sveits.

Norge faller

På topp 10-liseten rykket Nederland, Hong Kong og Korea oppover på lista, mens Norge falt tre plasser til en 9. plass. Også Canada falt – fra 8. til 11. plass.

IMD World Competitiveness Center sammenligner 63 økonomiers kapasitet og beredskap til å ta i bruk og utforske digitale teknologier i sin årlige rangering av verdens digitale konkurransekraft.

Teknologi påvirker ikke bare hvordan bedrifter presterer, men også hvordan økonomier fungerer og forbereder seg på fremtiden. Regjeringer rundt om i verden investerer stort i sin digitale økonomi for å styrke verdiskaping og velstand, skriver IMD i en uttalelse om årets rangering.

Kunnskap og innovasjon

For å evaluere den digitale konkurransekraften i et land, så analyserer IMD tre faktorer:

• Kunnskap – evnen til å forstå og lære de nye teknologiene
• Teknologiutvikling – kompetansen til å utvikle nye digitale innovasjoner
• Fremtidig beredskap – hvor forberedt det enkelte land er for endring og den kommende digitale utviklingen

I år ble også variabler relatert til automatisering og introdusert i analysen av digital konkurransekraft.  

Regjeringen må levere

Foto

Administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid, mener politikerne må ta sin del av skylda for at Norge faller på rangeringen.

– For regjeringen har disse internasjonale rangeringene vært veldig viktige. De har solt seg i glansen av dem, for Norge har vanligvis gjort det bra, sier hun.

Men IMD-rangeringeringen måler hvor digitalt beredt et land er, og ser på konkrete resultater, ikke bare planer.

– At vi ikke investerer nok i IKT-kompetanse i høyere utdanning kan være en årsak, tror Austlid, som påpeker at regjeringen gjerne bruker store ord, men ikke så mye penger når det gjelder satsingen på digitalisering.

– Det investeres ikke nok i IKT, konstaterer hun.

– Dessuten er ikke rammebetingelsene for vekst gode i Norge. Det sørger blant annet opsjonsbeskatningen for.

 Digitaliseringsstrategien kan ikke bare være et veikart, den må også bli en verktøykasse

Statsbudsjettet er lakmustesten

Ifølge Austlid kommer den store lakmustesten på regjeringens digitaliseringspolitikk allerede til mandag. Da legges statsbudsjettet for 2020 fram. IKT Norge-sjefen mener regjeringen må levere på tre områder for å «få godkjent»:

• At grunninvesteringene i utdanning og forskning innen IKT økes betydelig.
• At opsjonsbeskatningen reduseres, slik at rammevilkårene for vekst blir bedre.
• Og at digitaliseringsstrategien følges opp i praksis, med konkret handling og bevilgninger, særlig rettet mot kommunene.

– Regjeringen må nå levere på sin egen digitaliseringsstrategi, sier Heidi Austlid.

– Digitaliseringsstrategien kan ikke bare være et veikart, den må også bli en verktøykasse.

Passive styrer?

Det er ikke bare regjeringen som har ansvar for utviklingen. Også ute i næringslivet viser det seg at flere sliter med å få fart på digitaliseringen. Finansavisen omtaler en undersøkelse som påpeker at ledere og administrasjon rundt om i norske bedrifter får liten støtte til digitalisering fra sine styrer.

I undersøkelsen som er gjort av EGN, kommer det fram at norske ledere bare i middels grad opplever styret som støttespillere og aktive pådrivere i digitaliseringsprosessen.

– Norske ledere får ikke det de trenger fra sitt eget styre, sier Haakon Gellein i EGN til Finansavisen.

Kunnskap forblir den faktoren som har størst betydning for den digitale ytelsen til de ulike økonomiene

• Les mer: 7 råd for digital omstilling

Balansert og helhetlig fra Sverige og USA

De fem beste landene på IMD-rangeringen har til felles et skarpt fokus på kunnskapsgenerering, men hver for seg tilnærmer de seg digital konkurranseevne på ulikt vis, framhever IMD.

USA og Sverige følger en balansert og helhetlig tilnærming mellom kunnskap, etablering av et støttende miljø for teknologiutvikling og en beredskap til å ta i bruk innovasjon. Singapore, Danmark og Sveits spisser satsingen mer i en eller to retninger.

– Midt i en usikker global situasjon ser det ut til at land med smidige regjeringer og næringsliv gjør det best på IMD World Digital Competitivity-rangering. Kunnskap forblir den faktoren som har størst betydning for den digitale ytelsen til de ulike økonomiene, sier professor Arturo Bris, direktør for IMD World Competitivity Center.