Netthets – samfunnsproblem eller bagatell?

SYNSPUNKT | Alle som er synlige i tradisjonelle og sosiale medier kan risikere å bli utsatt for netthets. Har du sterke meninger og stikker fram nesa, er det nesten automatikk i at du får tydelige tilbakemeldinger.

Politikere er ofte ute i hardt vær. Amnesty ga i fjor sommer ut en rapport som omtalte i hvor stor grad politikere blir hetset. Mens menn opplever i større grad hets mot deres standpunkter, får kvinner hets mot hvem de er. Som et resultat av trusler og ufin hets velger flere kvinner gå ut av politikken, og rapporten diskuterer dette som et demokratisk problem.

Hva er egentlig felles i netthetsen mot politikere?

Vi gjorde en analyse av kommentarfeeden til noen utvalgte politikere på Facebook, for se nærmere på hva som kjennetegner kommunikasjonsformen og argumenter i hetsen.

Vi studerte feeden til Jonas Gahr Støre, Siv Jensen, Lan Marie Nguyen Berg og Ola Elvestuen.

Noe netthetsen har til felles, om det så er Jensen eller Støre som hetses, er at de i stor grad appellerer til patos. Kommentarene formes på bakgrunn av hetserens egne følelser. Hetsen fremstår verken logisk eller troverdig, sett med objektive øyne. Logos er så og si helt fraværende. Da Siv Jensen postet et bilde av at hun spiste en burger, fikk hun for eksempel denne responsen:

– Ren korrupsjon. Siv er en heks. En *****skam for likestillingen. 

Hva korrupsjon, hekser og likestilling har å gjøre med hamburgere er vanskelig å se.

En annen ting hetsen har til felles er at argumentasjonen i stor grad er ekspressiv og/eller appellativ, men nesten aldri informativ. Den forteller i stor grad noe om hetserens holdning til politikeren og er et forsøk på å tvinge frem en reaksjon. De som hetser ønsker ikke en konstruktiv debatt. Jonas Gahr Støre postet et innlegg som viste til en økning i forskjellene mellom fattige og rike i Norge, da fikk han blant annet denne responsen:

–Du er en dårlig og bedriten mann med null ansvar for din lederrolle

Hetseren har med andre ord, ingen saklige opplysninger å tillegge temaet.

Noe annet hetsen har til felles, er at den baserer seg på direkte argumentasjon. Det kommer klart frem hva avsenderens syn på politikeren eller saken er. Eksemplifisert med denne posten Ola Elvestuen mottok på sitt innlegg om reduksjon av Norges CO2 forbruk:

– Dritt lei disse grønne idiotene som Elvestuen som skal få Norge til å redde hele ******verden

Avsenderen levner liten tvil om hva han mener.

Politikere får mye hets uavhengig av kjønn, men som Amnesty rapporterer finnes det en forskjell.

Der menn blir hetset for deres argumenter og ståsted, så blir kvinner hetset for deres personlighet.

Kommentarene vi fant underbygger til en viss grad at det er slik. Vi opplever at de to mannlige politikerne i større grad fikk hets basert på de to nevnte faktorene. Kvinnene mottok på sin side hets som tok for seg deres utseende og personlighet.

Av det vi fant gikk det hardest utover Lan Marie Nguyen Berg. Hun fikk virkelig gjennomgå da hun meddelte den uskyldige, og hyggelige nyheten, om at hun skal bli mor. Mange av kommentarene ble gjengitt i mediene, og her er to av de mange grove kommentarene:

– En skam. Ser ut som og er dum som et brød. Føres videre? 

– Kan ikke denne stygge viet********* kjøpe seg en hest og kjærre?  

Mannlige politikere opplever like mye hets, men den er upersonlig og lettere å riste av seg

Siv Jensen fikk også mange stygge kommentarer på sitt bilde, der hun spiser en burger. Enkelte kommentarer var særlig grove. Som denne:

– Håper du setter an i halsen du onde sinnsyke dame. Du og de andre feite kjerringene.

Støre og Elvestuen mottok for det meste hets for ting som lederskap, argumenter og politisk ståsted. Hetsen Jensen og Nguyen mottok baserte seg derimot nesten utelukkende på hvem de er som mennesker. I retorikk kalles dette for ad hominen, som direkte oversatt til norsk vil være «mot mannen». I stedet for å diskutere saken politikeren fronter, angriper hetseren selve politikeren.

Stygge skjellsord som hore, kjerring og heks gikk igjen på kommentarfeeden til Nguyen og Jensen. Støre og Elvestuen fikk i mye mindre grad kjønnsbasert hets, selv om det forekom der også.

Det kan virke som at kvinnelige politikere faktisk får hets basert på hvem de er, snarere enn hva de står for.

Selv om hetsen treffer vondt, er det en trøst at netthetsen dreier seg om hetserens egne ufine holdninger og følelser.

Han/hun har ingen saklige argumenter å komme med inn i debatten og hetsen treffer skjevt, feigt og uriktig. Med andre ord er den egentlig ikke noe å bry seg om.

Det er likevel ikke rart at kvinnelige politikere som opplever netthets, vegrer seg fra å uttale seg offentlig i større grad enn menn.

Mannlige politikere opplever like mye hets, men den er upersonlig og lettere å riste av seg.

Om vi selv kan løfte fram netthetsen og netthetseren og belyse hvem han/hun egentlig er og hva han/hun gjør, blir det lettere å heve seg over kommentarene. Truslene visner.

I et sivilisert samfunn med et demokratisk medborgerskap, er det de saklige argumentene som utvikler debatten og storstua vår. Om ikke netthetserne selv klarer å gi uttrykk for sine meninger på en selvstendig og ryddig måte, er det kanskje på tide å lære dem det?

Anne Bergvad er daglig leder i Retorika.