Nå kutter kommunene i psykologtilbudet

Psykologene er tilbake i kommunene. Men ikke hos de minste. Og kanskje ikke for å bli. Små fagmiljøer og stillingsprosenter er for lite attraktivt for psykologene som er blitt sentrale brikker i spillet om kommunesammenslåing.

Mission accomplished

Før Bent Høie ble helseminister ville han bli målt på hvor mange psykologer som ble ansatt i kommunene under hans fremtidige ledelse.

Nå vet vi svaret. Siden 2013 har antallet økt fra 130 til mer enn 600.

For å klare det har regjeringen brukt gulroten. Totalt 1,13 milliarder kroner. Bare i år har regjeringen bevilget 205 millioner til rekruttering av psykologer i kommunene.

Fra neste år kommer pisken. Da plikter kommunene å ha et psykolog-tilbud, og de må betale for det gjennom rammen.

Psykologene vender med det tilbake til kommunene hvor de har vært ansatt siden andre verdenskrig. Det var først på 90-tallet at man flyttet dem over til spesialisthelsetjenesten.

Nå er tanken at psykologene skal være tett på lokale problemer som rus og vold og at de skal drive forebyggende arbeid.

De minste klarer ikke rekruttere

Men det gjenstår et lite problem. De minste kommunene klarer ikke å rekruttere psykologer.

Regjeringen gikk denne uken til det uvanlige skrittet å publisere en liste over alle de 24 kommunene som ikke har søkt om psykolog-tilskudd innen plikten inntrer. Samtlige er små.

En av disse er Hægebostad kommune i Vest-Agder med 1700 innbyggere.

Enhetsleder Jerry Brastad forteller at kommunen har stipulert behovet for psykolog til en 20 prosent stilling. Kommunen har derfor mottatt 100.000 kroner i rammeoverføring til denne stillingen.

– Vi har hverken behov eller økonomiske rammer til å tilsette psykolog i større stilling, sier han.

Hjalp ikke å gå sammen

En løsning for de mindre kommunene har vært å gå sammen for å lage store og «robuste» fagmiljøer.

Bjørn A. Aadnesen er rådmann i Norges minste kommune Utsira med 198. Han forteller at de ikke har til hensikt å ansette psykolog i kommunen. Likevel har de funnet en ordning via et samarbeid med Norsk Bedriftshelsetjeneste i nabokommunen Haugesund.

Hægebostad har også avtalt med naboene. Kommunen er medlem i en av Agders fem regioner, Regionråd Lister. Her er det seks kommuner som samarbeider om flere ting, blant annet helse i et eget helsenettverk.

Da nettverket annonserte etter psykologer som de minste kommunene kunne dele, kom det nøyaktig null søknader.

Hægebostad er ikke alene. I en rapport fra Telemarksforskning utført i 2019, gikk det frem at kun 10 prosent av kommunene med færre enn 3000 innbyggere hadde tilstrekkelig psykologkompetanse da undersøkelsen ble gjennomført. Til sammenligning mente 56 prosent av kommuner med flere enn 3000 innbyggere at de hadde dette på plass.

Brastad i Hægebostad har konkludert. Kommunen er for liten og for lite attraktiv da den mangler aktive sentra. Dessuten er ikke behovet der.

– Deling av stillinger med andre kommuner eller sykehus er lite attraktivt for psykologene. De søker ikke disse stillingene, sier han.

Han tror heller ikke tilskuddet på 100.000 kroner er tilstrekkelig for at kommunen han jobber i skal klare å rekruttere psykolog.

KS avdramatiserer

KS mener det er udramatisk at 24 kommuner har avventet med å knytte til seg psykolog.

– Det er et lite mindretall av kommunene som ikke har psykologkompetanse i dag, sier avdelingsdirektør Åse Laila Snare.

Hun mener de kommunene som mangler kompetanse, kommer til å gjøre det de kan for å finne løsninger, sannsynligvis i form av samarbeid med andre kommuner eller med helseforetaket.

– Tilskuddsordningen har på langt nær dekket kostnadene. Kommunene har likevel prioritert å rekruttere psykologer, men det er en utfordring at det er en yrkesgruppe det er knapphet på, noe både helseforetak og kommuner merker, sier Snare.

Kutter stillinger

Leder i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard er ikke like sikker på at det er det som er problemet.

– Jeg skjønner godt at de ikke får søkere hvis alt de tilbyr er 20 prosent stilling, sier han.

Skard mener kommunene må gjøre seg mer attraktive som arbeidsgivere for psykologer.

Foto

Leder i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard, får meldinger om at kommunene kutter i psykologtilbudet. Foto: Brian Cliff Olguin / NPF.

Fra egne medlemmer har psykolgoforeningen fått rapporter om kommuner som har planer om å kutte i stillinger for psykologer etter at plikten inntreffer.

Torsdag skrev Romerikes blad om kutt i psykologtjenesten i Lørenskog kommune.

– Vi har fått flere rapporter fra våre medlemmer om at kommuner kutter i tilbudet nå som de ser at tilskuddsordningen fases ut fra 1. januar. Enten ved å kutte stillinger eller at psykologer må dekke større områder enn tidligere. Dette truer oppfyllelse av de lovkravet som gjelder fra 2020, sier Skard.

Regjeringen sier i en epost at det ligger an til at alle kommuner kan oppfylle lovkravet før det trer i kraft til neste år.

Dersom kommuner ikke oppfyller dette lovpålagte kompetansekravet, vil det følges opp på samme måte som alle andre lovkrav, bl.a. gjennom Helsetilsynets tilsyn.