Lekkasjer og ­samarbeid avslører skjulte formuer

Hans Christian Holte er Skattedirektør.

SYNSPUNKT. Nordmenn har store verdier i utlandet. I fjor mottok Skatteetaten informasjon om 270 milliarder kroner i finansielle verdier som befinner seg utenfor Norges grenser, fordelt på blant annet privatpersoner og virksomheter.

En stor del av disse verdiene kjenner vi til, men Skatteetaten har aldri tidligere hatt så mye kunnskap om nordmenns økonomiske forhold i andre land. Gjennom den internasjonale, automatiske utvekslingsstandarden Common Reporting Standard (CRS) får vi nå informasjon fra mange nasjoner som tidligere hemmeligholdt disse opplysningene, og stadig flere land deler denne informasjonen og bidrar til å sikre at selskaper og privatpersoner betaler en riktig og rettferdig skatt.

Norge har vært en pådriver i kampen mot skatteunndragelser over landegrensene i over 30 år, og presser på for å sikre fellesskapets inntekter og at alle bidrar med det de skal. Internasjonalt samarbeid og de stadige data-lekkasjene som dekkes grundig av mediene, gjør det vanskeligere å skjule inntekter og formuer i andre land.

Lekkede dokumenter kan dessuten gi mye uønsket medieoppmerksomhet.

Bare spør fotballstjernene Ronaldo og Messi, som antakeligvis har de to mest omtalte skattesakene som følge av de siste årenes data-lekkasjer.

Begge inngikk avtaler om tilbakebetaling med spanske skattemyndigheter og aksepterte bøter.

Her hjemme registrerte Skatteetaten i fjor 575 totalt nye saker med skattebetalere som frivillig meldte seg. Får du innvilget frivillig retting, må du betale skatten du skylder med renter. Men du slipper tilleggsskatt og en eventuell anmeldelse. De ferdigbehandlede sakene fra 2018 førte til over 6,5 milliarder kroner i økte skattbare formuer og inntekter, og nesten hele formuesveksten kommer fra utlandet. Antall nordmenn som meldte inn frivillig retting var færre i fjor enn i rekordåret 2017, men Skatteetaten registrerer nå flere saker med kryptovaluta, flere saker som gjelder utenlandske «truster» og flere saker knyttet til Dubai enn tidligere.

Men vi må ikke glemme at bruk av skatteparadiser dreier seg om mye mer enn privatpersoners skatt. Når det gjelder multinasjonale konserners strukturer og internasjonale transaksjoner, kan det være vanskelig å skille mellom lovlig skatteplanlegging og skatteunndragelser. Når disse transaksjonene skjules gjennom hemmelighold, blir det vanskeligere for skattemyndigheten å trekke opp grensene.

Den britiske journalisten Oliver Bullough kaller den illegale pengestrømmen over landegrensene for «den mørke siden av globaliseringen» i boken Pengeland, som i høst kom i norsk utgave. Bullough skriver om et komplekst system bestående av truster, skallselskaper, offshore-transaksjoner og skatteparadiser som vi de siste årene har fått mer kunnskap om gjennom de mange store data-lekkasjene.

Økt oppmerksomhet om skjulte verdier i skatteparadiser gjennom lekkasjer som Panama Papers (2016) og Paradise Papers (2017) sammenfaller med at flere nordmenn de siste årene har tatt kontakt med Skatteetaten og meldt fra om egne økonomiske forhold i utlandet. For at Skatteetaten skal utføre vårt samfunnsoppdrag og få inn rett skatt til rett tid trenger vi alle opplysninger om alle med skatteplikt til Norge.

Vi jobber systematisk med informasjonen fra de ulike lekkasjene og lærer mye om atferd, metoder og strukturer fra å analysere dokumenter fra lekkasjene.

For Norges del ligger den største verdien fra lekkasjene imidlertid ikke i konkrete skattesaker, men i samfunnets reaksjoner på hvordan hemmeligholdet i skatteparadis benyttes for å skjule ulovligheter. Hemmelighold er uten tvil det største problemet med skatteparadiser, siden dette muliggjør skatteunndragelser, hvitvasking og finansiering av kriminell virksomhet.

Når vi skal levere våre skattemeldinger er det kanskje litt surt å oppgi hver minste lille detalj i vår private økonomi, vel vitende om at enkelte gjemmer unna det som skulle være med og bidra til det fellesskapet de selv tilhører og drar nytte av. Hvis ikke alle bidrar, svekkes både skatteinngangen og folks tillit til skattesystemets legitimitet. Mindre penger til skoler, sykehus, veier, transport og andre fellesgoder blir det også. Hemmelighold og unndragelser i skatteparadis motvirker et velfungerende system. Utfordringer på dette området må synliggjøres, og her har skattemyndigheter i mange land fått god drahjelp av gravende journalister de siste årene.

Nå er det varslet en ny stor lekkasje fra Cayman National Bank på to terabytes med rådata. Skatteetaten følger spent med. Og det er aldri for sent å melde fra om frivillig retting.