La oss feire ­frivilligheten!

Tom Bolstad er administrerende direktør i Econa.

SYNSPUNKT: Offentlig sektor er stat, fylkeskommuner, kommuner og underliggende etater, mens private sektorer er kommersielle selskaper og selvstendig næringsdrivende.

Hvor er idretten? Hvor er arbeidslivets organisasjoner? Hvor er miljøbevegelsen? Hvor er barne- og ungdomsorganisasjoner? Hvor er velforeninger og borettslag?

Den tredje sektor

Dette, som ofte kalles den tredje sektor, blir altfor ofte oversett i samfunnsdebatten, ikke minst når økonomer konstruerer sine modeller.

For mange er frivillighet en svært viktig del av livet, og samfunnet ville nærmest stoppet opp dersom denne sektoren ble borte.

Nesten 20 prosent av oss bidrar med minimum ti timer frivillig arbeid i ­måneden

Ifølge den ferske stortingsmeldingen om fordeling og bærekraft «Muligheter for alle» påpekes det at omfanget av frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Vi har mer enn 100.000 frivillige organisasjoner, og nærmere 3.400 av disse er nasjonale.

Nesten 20 prosent av oss bidrar med minimum ti timer frivillig arbeid i måneden. Medregnet verdien av både ulønnet og lønnet arbeid utgjorde bruttoproduktet fra frivillige og ideelle organisasjoner 132 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarte nesten 5 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge.

Mellom barken og veden

Det er altså åpenbart at dette er en viktig sektor. Så hvorfor blir den så ofte oversett i samfunnsdebatten? 

En av grunnene kan være at den ikke passer helt inn i våre mentale kart. Vi, ikke minst politikerne og økonomene blant oss, er vant til å tallfeste kostnader og nytte i kroner og øre, og forutsetter i utgangspunktet at vi opptrer rasjonelt ut fra vår egeninteresse. I denne verdenen er det lettere å plassere inn et børsnotert selskap enn et idrettslag. Det betyr ikke at politikere og økonomer ikke kan ta den tredje sektoren og dens særegne drivkrefter med i sine planer, men det kompliserer jo et enkelt bilde en del.

I denne verdenen er det lettere å plassere inn et børsnotert selskap enn et idrettslag

Politisk kan den tredje sek toren havne mellom barken og veden, mellom en høyreside som mener det meste kan løses av kommersielle aktører i et fritt marked, og en venstreside med stor tro på offentlig drift.

Uansett bør samfunnsana-lysen ta inn over seg hvor viktig den tredje sektoren er. Det er åpenbart at mange finner stor verdi i å engasjere seg. Jeg ser det daglig på min egen arbeidsplass, som jo er en medlemsorganisasjon. Tusenvis av Econa-medlemmer deltar på arrangementer og aktiviteter. De stiller opp som tillitsvalgte, mentorer, som økonomitrenere for skoleelever, de drar i gang medlemsarrangementer og de sitter i råd og utvalg – helt uten betaling. 

Hvorfor gjør de det? Jeg tror bildet er sammensatt: Det er nyttig, det skaper samhold, det bidrar til personlig eller faglig utvikling og – kanskje viktigst – det kjennes meningsfullt.

Nytte og glede

Det handler altså om at man bidrar med noe overfor andre mennesker, og sammenhengen mellom nytten og gleden hos mottageren og ens egen innsats er så nær og tydelig. Derfor tror jeg også helt klart at de som engasjerer seg, føler at de får mye igjen.

I et samfunn hvor de fleste av oss har dekket våre basisbehov, blir det viktig å gjøre noe som gir mening, noe som gjør at vi føler oss som mer enn arbeidstakere, forbrukere, stønadsmottakere eller skattebetalere. Kanskje gjelder dette spesielt de unge i dagens samfunn.

Frivillig sektor er viktig og bør feires, både for samfunnsbidraget og for alt det meningsfulle de frivillige får igjen.

Jeg er sikker på at enda flere kunne finne stor mening i å engasjere seg i frivillig sektor, så finn en forening nær deg og engasjer deg!