Illiberale EU-byråer

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.

SYNSPUNKT: Tjenester fordi de gjelder mennesker og livskvalitet knyttet til behov for nærhet og kommunikasjon, og arbeidskraft som utgjøres av arbeidstakere/individ som kastes inn i kapitalens behov for konkurransefortrinn, og dermed et «race to the bottom» angående lønn og arbeidsmiljø.

Dessuten, EU er en overnasjonal myndighet/makt.  En overnasjonal myndighet forankret i traktater og avtaler har regulering, dvs. rettsakter, som sin nødvendige styringsform. EU er nesten en ren reguleringsstat, som bare har små budsjettmidler til bruk for finansiell styring, da spesielt i landbruks- og regionalpolitikken.

Budsjettmidlene tilsvarer bare noe mer enn et norsk statsbudsjett, med en befolkning på 500 mill. mennesker. Vi har å gjøre med en institusjonell myndighet som iverksetter reguleringene og overvåker at det skjer på riktig måte (Europa-kommisjonen), og en domstol som rettslig avgjør tvister (Europa-domstolen).

For EØS-landet Norge gjelder overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Dette er nødvendige mekanismer som at nasjonale politikk rettsliggjøres. Det oppstår et alvorlig demokratisk dobbel underskudd for Norge fordi politiske standpunkt og lovgivning må avledes av EØS-talens bestemmelser og reguleringer. Reguleringene har på den ene siden sin forankring i udemokratiske EU og for det andre bestemmer EU norske politiske vedtak på en rekke samfunnsområder.

Norge er tilsluttet den overnasjonale Schengen-avtalen med fri flyt over nasjonale grenser av mennesker som vil være arbeidskraft, men også flyktninger og migranter med opphold i et medlemsland. Dette har skapt problemer. Den etnisk sammensatte migrasjonen skaper ikke bare rasisme men også sosialdumping.

Reguleringene har på den ene siden sin forankring i udemokratiske EU og for det andre bestemmer EU norske politiske vedtak på en rekke samfunnsområde

Dette er utsatte grupper med liten sosial kapital, som utsettes for diskriminering og arbeidslivskriminalitet som sprer seg. Nasjonale og multinasjonale konsern, monopolkapitalen, bruker og utbytter billig arbeidskraft fra fattige EU-land.

Det skjer gjennom anbudsrunder hvor billig arbeidskraft gir gevinst og brukes av de mange innleiebyråene, også kalt illiberale utleiebyråer. De er ikke underlagt institusjonell offentlig styring. Flykningene og asylsøkerne er rettsløse inntil de får opphold. Det utnyttes av ordinære og kriminelle selskap som kan presse ned lønn og arbeidsforhold til det minimale.

Europakommisjonen la fram en melding om EUs energiunion i februar 2015. Et hovedbudskap i meldingen er at Europa trenger en helhetlig energipolitikk, med et velfungerende indre energimarked som det sentrale virkemiddelet.

Formålet med energiunionen var å fremme energisikkerhet, bærekraft og konkurranseevne i EUs energisektor. Et armlengdes organ, et byrå (som det er blitt mange av) ACER er uavhengig fra EUs institusjoner.

Byrået spiller en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass innen EU, og stiller opp et rammeverk for samarbeid mellom de nasjonale regulatorene. ACER ble opprettet av EU i 2009, og åpnet sitt hovedkontor i Slovenias hovedstad Ljubljana i 2011. Nå er neste runde, ACER IV med energiunionen i gang med krav om fri flyt av elektrisk strøm. Klimaet brukes som begrunnelse. Denne ACER har derfor sin støtte i Norge. Bør Norge bli med?

 Rommet for nasjonal energipolitikk vil i praksis bli borte. Det skriver De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte i en ny rapporten «EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER?». Det inkluderer spørsmålet om Norge bør underlegge seg deres overnasjonale byrå for regulering av energimarkedene, ACER, og det via en saksbehandler i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

La oss begynne med å bruke reservasjonsretten overfor ACER-utvidelse

Norge er nå tilknyttet første ACER. Igjen dreier det som fri flyt over nasjonale grenser, denne gangen gjelder det altså elektrisk strøm. For EU er det ønskelig at vår rene vannkraftenergi/elektriske strøm kan strømme fritt inn i EU-området ved eksport og at deres karbonproduserte energi kan føres tilbake og erstatte el-kraft.

Norge er tenkt som et batteri for Europa ved skiftende priser og strømtilgang fra ulike kilder. For å oppnå dette må flere kraftkabler bygges, til Kontinentet og Storbritannia. Norsk strøm vil øke i pris, hvor mye diskuteres.

Sannheten er at det vites ikke, bortsett fra at prisøkning med sikkerhet vil bli en realitet. Det vil ramme vanlige forbrukere, og meget alvorlig norsk elektrokjemisk industri. Tusenvis av norske industriarbeidsplasser står i fare når konkurransefortrinnet med lav strømpris forsvinner, hevdes det i rapporten. Slett ikke, sier Aps saksordfører for saken i Stortinget, Espen Barth Eide, til ABC Nyheter. Han er naiv.

Statnetts årlige inntekter på eksisterende utenlandske kabler har minsket nettleia i Norge med 135 millioner i året. Disse pengene kan bli omdirigert av det overnasjonale EU til å bygge nye overføringskabler til EU-land. Det hjelper ikke å vise til at kraftverkene forblir i norsk eie hvis vi blir med i ACER.

Vår blå flertalls regjeringen går inn for tilslutning til ACERs utvidelse, mens opposisjonen på Stortinget vil bruke reservasjonsretten vi har gjennom EØS-avtalen, samt bruke paragraf 115 i grunnloven med krav om ¾ flertall ved suverenitetsavståelse,

EU krever stadig mer overnasjonalitet. Virkningene for EØS-avtalen og Norge vet vi i dag mye om. Det trengs nå stram politikk for å takle dette, og befrielse fra at all politikk blir et spørsmål om krav fra avtaler og rettsregler.  Ellers vil norske politikere stadig miste mer makt og innflytelse. La oss begynne med å bruke reservasjonsretten overfor ACER-utvidelse.