Hvorfor oppdaget ikke mediene Nav-skandalen?

Øivind Fjeldstad er ansvarlig redaktør i Velferd.no. 

Kommentaren ble først publisert som leder på Velferd.no. 

REDAKTØRER OG POLITISKE kommentatorer i norsk presse har hatt mye å ta tak i den siste uka. Trygdeskandalen som ble kjent forrige mandag, har rystet Norge, og det er rimelig at kommentatorene er harde i sin dom når mange feilaktig er sendt i fengsel for trygdesvindel og tusener har fått urettmessige krav fra Nav om tilbakebetaling av store pengebeløp.

Noen kommentatorer ser imidlertid ut til å være blinde for at de selv kan ha sviktet i denne saken.

I en kommentar i VG svinger avisens politiske redaktør, Hanne Skartveit, pisken over politikere, byråkrater, politijurister, forsvarere.

SKARTVEIT PÅPEKER AT spørsmålet om trygdeeksport sto sentralt da Brochmann-utvalget i 2011 utredet innvandringens påvirkning på den norske velferdsstaten.

«Ingen som fulgte debatten den gangen, kunne være i tvil om at EØS-borgere, både nordmenn og andre, fritt kunne ta med seg flere norske trygdeytelser til andre EØS-land», skriver Skartveit blant annet.

Selv om dette ifølge Skartveit har vært helt klart siden 2011, har altså ikke VG greid å fange opp at mange feilaktig er dømt de siste årene.

Et søk på VGs nettsider viser at avisen har publisert et meget stort antall artikler om trygdesvindel og trygdeeksport de siste årene. Dette er åpenbart et viktig tema for VG.

Arbeidsministre og Nav-ledere har gang på gang fått stå fram i VG og fortelle om sin kamp mot trygdesvindel og trygdeeksport

MED SINE BETYDELIGE redaksjonelle ressurser vil VG mer enn mange andre medier kunne drive kritisk, undersøkende journalistikk, også på dette feltet. Mange av VGs artikler er imidlertid ukritiske gjengivelser av tall og fakta presentert av regjeringen og Nav. Arbeidsministre og Nav-ledere har gang på gang fått stå fram i VG og fortelle om sin kamp mot trygdesvindel og trygdeeksport, uten å få ett kritisk spørsmål fra VGs journalister.

Tidligere SV-nestleder Snorre Valen mener mediene har sviktet i denne saken. I et innlegg på nettstedet Medier24 hevder han at mediene i år etter år stort sett har danset etter maktens pipe. Ifølge Valen har mediene helt ukritisk videreformidlet politikernes og Navs egen virkelighetsforståelse, der det aldri hersker tvil om at alle som forfølges av Nav er snyltere og svindlere.

Valen retter spesiell kritikk mot VG og viser til et eksempel der avisen selv overtar Navs språkbruk. I den saken bruker VG selv betegnelsene «svindlere» og «snyltere» på personer Nav har anmeldt for trygdesvindel.

BLANT DE POLITISKE kommentatorene som hudfletter dem som har sviktet i trygdeskandalen, er tidligere redaktør i Dagsavisen, Kaia Storvik.

I en kommentar om trygdeskandalen på Agenda magasins nettsider legger hun ikke fingrene imellom.

I likhet med Skartveit viser Storvik, som nå er redaktør av Agenda Magasin, til Brochmannutvalget fra 2011. Storvik fastslår at reglene i årevis har vært helt klare på at man har lov til å ta med seg sykepenger til utlandet.

«At ekspertene i Nav, advokater, påtalemyndigheter og dommere ikke har plukket opp dette, er helt ufattelig», skriver hun.

Det var ikke mediene som avslørte trygdeskandalen

Storvik var sjefredaktør i Dagsavisen fram til mars 2014, dvs. etter at det ifølge henne var krystallklart at nordmenn kunne eksportere sykepenger og andre velferdsytelser. Da er det påfallende at hun ikke reflekterer over at Dagsavisen ikke klarte å fange opp at myndighetene tolket reglene feil og sendte folk i fengsel på sviktende grunnlag.

DET VAR IKKE mediene som avslørte trygdeskandalen. Den fikk medie-Norge servert av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng på pressekonferansen for en uke siden. Det gir grunn til ettertanke.

Mens ledende kommentatorer har unnlatt å se kritisk på hvorfor mediene ikke har klart å avsløre denne skandalen, har mediekritiker Trygve Aas Olsen reist denne debatten. I et innlegg på Medier24 retter han et kritisk søkelys på hvordan mediene jobber, og hvem journalister snakker med.

«Bare 0,7 prosent av kildene i lokal- og regionmedier er klienter, brukere eller pasienter. Blant disse finner vi mottakere av trygdeytelser fra Nav», forteller Aas-Olsen.

«Når journalister så sjeldent snakker med trygdemottakere, er det ikke rart at Nav-skandalen kunne pågå så lenge uten at mediene oppdaget den», skriver han.

I DEN VIDERE dekningen av trygdeskandalen vil det være på sin plass at vi som jobber i mediene, retter et kritisk søkelys på hvordan vi selv jobber. Vi bør spørre oss selv om det er sider ved pressens arbeidsmåter som gjør at det oppstår blinde flekker slik at vi ikke lever opp til vårt samfunnsoppdrag.

Et utgangspunkt for selvransaking kan være denne utfordringen fra Snorre Valen:

«Norske medier må også stille seg det grunnleggende spørsmålet: Hvordan kunne de så ettertrykkelig danse etter maktens pipe, i år etter år? Hvorfor har journalistikken som dekker trygdesvindel-saker og domfellelser stort sett båret preg av indignerte heiarop på statens vegne? Hvordan har et nesten samlet pressekorps så grundig kunnet svikte sitt selvbilde som ‘den lille manns’ forsvarer?»