Fra et «bruk og kast-samfunn»- til ombruks- og gjenvinningssamfunn

Jon Sandnes er administrerende direktør i i Byggenæringens Landsforening.

SYNSPUNKT: I dag følger ressursbruk og økonomisk produksjon samme vekstkurve i Norge. Her ligger det et stort potensial for byggenæringen til å bidra, men vi må ha kompetanse til å gjøre det, det må være lønnsomt og noen må etterspørre løsningene.

Det har vært jobbet lenge og godt med gjenvinning av avfall fra nybygging, riving og rehabilitering, men i liten grad med ombruk av byggematerialer i større skala. Og det er fortsatt en lang vei å gå for vår næring for å få mer effektiv bruk av ressurser. Et av målet må være at næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”- til ombruks- og gjenvinningssamfunn.

Vi må også bli mer bevisst på hvordan vi forvalter eksisterende arealer og konstruksjoner. I dag tar mange profesjonelle byggherrer ansvar for å bygge nye, bærekraftige bygg, gjerne med høy miljøsertifisering. Det er bra, men vi savner ofte en helhetlig vurdering. Den bestående bygningsmassen på tomten tas for sjelden med i miljøregnestykket. For eksisterende bygningsmasse vil forlenget levetid være et viktig tiltak både med hensyn til ressursbruk og klimagassutslipp.

Vi har mange gode eksempler for hvordan gamle industriområder har blitt transformert til kjøpesentra og boliger. Det gir i tillegg en trivselsmessig dimensjon som er høyt verdsatt av brukerne. Men skal vi transformere mer av den bygningsmassen vi har, er nettopp sirkulær økonomi en viktig brikke.

BNL har sammen med våre 15 bransjer laget en analyse av den sirkulære økonomien for bygg, anlegg og eiendom. Vi har blant annet sett på hvilke tiltak som må settes inn og hvordan disse tiltakene er plassert miljømessig i forhold til hverandre. Og hvor ansvaret for de ulike tiltakene ligger. Neste skritt vil, foruten å gå iverksette handlinger knyttet til selve tiltakene, å videreutvikle og gå i dybden av selve analysen.

Det er mange i næringen som er i gang med å tenke sirkulær økonomi – men i stor grad er dette prøveprosjekter

Det er mange i næringen som er i gang med å tenke sirkulær økonomi – men i stor grad er dette prøveprosjekter. Ombruk har i dag et svært lite omfang. Det er mange barrierer - alt fra tekniske, juridiske, miljømessige og til markedsmessige.

Vi må ha kontroll på materialenes egenskaper og hva som blir konsekvensene ved ombruk. Og for å omsette ombruksvarer, så trenger vi en digital infrastruktur som kan gi nettopp informasjon om materialenes egenskaper.

Vi trenger fagkompetansen til de som skal utføre oppdraget med å rive og gjenbruke materialene. Også trenger vi mer kunnskap om sirkulær økonomi. Dette kan vi få til med koordinerte utviklings- og kompetanseprogram for en sirkulær økonomi, samt mer forskning.

Åpenbart er næringen helt avhengig av godt samarbeid med mange aktører. BNL har god erfaring med samarbeid gjennom arbeidet med Nasjonal handlingsplan for bygg og anleggsavfall. Dette skal fortsette, men arbeidet med sirkulær økonomi er mye mer omfattende og krever en ny tilnærming til problemstillingene. For at arbeidet skal ta fart og bli lønnsomt, så trenger vi bevisste og kompetente bestillere og myndigheter som legger til rette.

Det har vært jobbet lenge og godt med gjenvinning av avfall fra nybygging, riving og rehabilitering, men i liten grad med ombruk av byggematerialer i større skala. Og det er fortsatt en lang vei å gå for vår næring for å få mer effektiv bruk av ressurser. Et av målet må være at næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”- til ombruks- og gjenvinningssamfunn.

Vi må også bli mer bevisst på hvordan vi forvalter eksisterende arealer og konstruksjoner. I dag tar mange profesjonelle byggherrer ansvar for å bygge nye, bærekraftige bygg, gjerne med høy miljøsertifisering. Det er bra, men vi savner ofte en helhetlig vurdering. Den bestående bygningsmassen på tomten tas for sjelden med i miljøregnestykket. For eksisterende bygningsmasse vil forlenget levetid være et viktig tiltak både med hensyn til ressursbruk og klimagassutslipp.