Forstår egentlig arbeidsgiverne framtidens behov?

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utga nylig en rapport, Utdanning for arbeidslivet (NIFU-rapport 2019:3), som viser at teknologer er langt mer etterspurt i arbeidsmarkedet enn naturvitere. Dagens Perspektiv omtalte dette 13. mars.

Bare tre prosent av norske virksomheter anser realfag og naturvitenskapelige fag som det viktigste fagfeltet i rekrutteringen de neste fem årene. Til sammenligning anser hele 30 prosent tekniske fag og ingeniørfag som det viktigste fagfeltet.

Naturvitenskapelige fag kommer noe bedre ut i en tilleggsundersøkelse om hva som er det nest viktigste fagfeltet. Ni prosent mener naturvitenskapelige fag blir det nest viktigste fagfeltet for rekrutteringen de neste fem årene.

I Dagens Perspektiv kommenterer Abelia-sjef Håkon Haugli at utdanningsinstitusjonene ikke evner å tilpasse seg markedet. Han mener Norge kanskje utdanner for mange klassiske naturvitere, samtidig som vi trenger å få teknologi inn i alle profesjonsutdanninger.

Tålegrense?

Men er det markedet, storsamfunnet eller naturens tålegrense som vil legge føringene framover?

Der markedet og bedrifters bunnlinje etterspør ansatte som øker fremtidig økonomisk avkastning, kan storsamfunnets interesser være annerledes. Klassiske naturvitere har ikke vært sterkest representert i private virksomheter, mens offentlig forvaltning etterspør det mer.

Klimautfordringer, en mindre dominerende petroleumssektor i Norge og behov for omstilling av Norge inn i det grønne skiftet, kan øke etterspørselen etter naturvitere raskere og mer enn det arbeidsgivere kanskje tar innover seg?

Markedet i dag forteller oss i begrenset grad hvilken kompetanse framtiden trenger.

FNs klimarapport fra oktober 2018 slår fast at virkningen av 2 grader global oppvarming er betydelig mer alvorlig enn 1,5 grader. Vi har dårlig tid og det må store samfunnsendringer til for å nå 1,5 graders målet. «Det vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere», sa IPCCs leder Hoesung Lee ved framleggingen av klimapanelets rapport.

Arbeidsgivere, ledere og aksjeeiere må spørre seg: Dersom klimamålene i Parisavtalen lykkes, vil min virksomhet være lønnsom og relevant framover? Naturens tålegrense blir et avgjørende tema rundt styrebordene.

Klimarisiko blir et dagligdags vurderingstema. Da trenger vi mer naturviterkompetanse som kan forstå og håndtere både økologisk, sosial og økonomisk bærekraft.

• Havbruk trenger flere naturvitere ved mærekanten dersom bærekraftig vekst skal være mulig. Naturbasert og bærekraftig reiseliv trenger mer naturviterkompetanse i sin næring om vi skal ta vare på den naturen vi tilbyr de reisende.

• Et skifte fra lineær til sirkulærøkonomi og nye næringsveier vi ikke kjenner i dag, trenger samme kompetansen.

• Klimatilpasning med forebyggende flom-, og skredtiltak trenger varige, naturbasert løsninger.

Fagforeningen Naturviterne organiserer medlemmer med høyere naturvitenskapelige utdannelse i stat, kommune og privat sektor spredt over hele landet.

Naturvitere er også teknologioptimister, men teknologien må forstå naturen hvis vi skal nytte den klokt.

Bioøkonomien gir ny økonomisk vekst

Innen 2030 må vi kutte klimagassutslippet med 40-50 prosent, samtidig som vi må tilpasse oss de klimaendringene vi uansett vil oppleve. Vi må bli mindre avhengige av petroleumsnæringen, og bioøkonomien blir viktig for økonomisk vekst i og etter et grønt skifte. Dette kan teknologer, naturvitere og samfunnsvitere løse sammen.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har blitt verdenskjent for å ha funnet et enzym som kan bryte ned cellulose til sukker mye mer effektivt enn hva som har vært mulig før. Et tre inneholder veldig mye sukker, men til nå har dette vært svært utilgjengelig. Med det nye LPMO-enzymet kan skog bli til biodrivstoff eller mange av de andre produktene vi vanligvis lager av olje.

Bioprospektering, der man leter etter nye kjemikalier i levende organismer, er også lovende for den grønne økonomien. Forskere fra Tromsø har allerede funnet et enzym i torskelever (Cod UNG) som selges for 25 millioner kroner per gram. Jordbruket har mange uutnyttede plussprodukter på fremmarsj, som eggehinnen i hønseegg som får kroniske sår til å gro.

Klimarisiko blir et dagligdags vurderingstema. Da trenger vi mer naturviterkompetanse som kan forstå og håndtere både økologisk, sosial og økonomisk bærekraft.

Vi har minst to katastrofer å avverge

Mengden insekter på kloden reduseres urovekkende raskt, det biologiske mangfold er under sterkt press og klimaendringene utfordrer vårt levesett. Vi snakker om irreversible skader som truer det organiserte menneskesamfunnet.

Pollinatorer bidrar til matproduksjon til en verdi av to til fem trillioner kroner, men mesteparten av ville planter, sopp, alger, lav, insekter, fugler, og pattedyr er helt uten markedsverdi i markedsøkonomisk forstand.

Skal vi ivareta det biologiske mangfoldet må arealplanleggere, landskapsarkitekter, entomologer og andre zoologer, botanikere, agronomer og mange andre naturvitere på banen, og de må bli hørt.

NIFU-rapporten peker på at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og næringsliv må bli bedre. Naturviterne sine studentmedlemmer melder det samme til oss. Båndene mellom akademia og næringslivet i studieløpet må styrkes, slik at studentenes kompetanse er mest mulig relevant når de kommer ut i arbeidslivet.

Utdanningsinstitusjonene må tilpasse seg samfunnets behov i framtiden, ikke bare arbeidsmarkedet i dag. Her har vi alle en jobb å gjøre i lag.  

Dagfinn Svadberg Hatløy er forbundsleder i fagforeningen Naturviterne.