EØS-utredning kommer nå

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE: Halvannen time før arbeids og sosialminister Anniken Hauglie holdt sin redegjørelse i Stortinget om trygdeskandalen inviterte Universitetsforlaget til bokslipp. Fire nye lærebøker i jus skulle presenteres og de hadde det til felles at de i stor grad handlet om hvordan EU-retten påvirker og endrer norsk rett. De mange tilstedeværende jurister lovpriste initiativet fordi lærebøkene frem til nå i liten grad har tatt innover seg at Norge i 1994 ble EØS-medlem.

Granskingskommisjon

EU-retten er blitt behandlet som et eget fag, mens det i alle de andre fagdisiplinene stort sett har vært undervist som før. Eksempelvis deles skatteretten inn i norsk og internasjonal – EUs regelverk kommer under det internasjonale. I jussen er lærebøkene ekstra viktige fordi eksamen alltid må gis innenfor lærebøkenes rammer.

Dermed kom det en slags forklaring på et enkelt seminar i Universitetsforlagets lokaler rett før Anniken Hauglie gikk på talerstolen og erklærte at det var gjort feil som hun ikke trodde skulle være mulig. Juristene er aldri blitt opplært til å lete etter de sammenfiltringene av Norges og EUs lovverk som EØS-avtalen fører til.

Det blir en anelse mer forståelig at de lovkyndige på alle nivåer i alle statsmakter har latt Norge praktisere trygdebestemmelsene som om vi ikke var en del av EUs indre marked med fri flyt av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital.

Fra første stund er det blitt argumentert med at norsk suverenitet er større enn den faktisk er

Granskingskommisjonen, som etter planene i går skulle nedsettes allerede denne fredagen, blir nødt til å gå inn på disse problemstillingene. Den skal ikke bare undersøke hva som sviktet da trygdeskandalen meget langsomt ble oppdaget.

Den skal også prøve å forklare hvordan det i sin tid var mulig for jurister som presumptivt var eksperter på EØS-avtalen å overse at EUs trygdeforordning faktisk måte føre til endringer i den norske trygdelovgivningen.

I den granskingen vil de bevege seg inn mot kjernen i den løpende EØS-debatten, og den dreier seg dypest sett om nasjonal suverenitet. Hvor mye kan vi bestemme selv, og hvor mye bestemmer EU?

De vil gi noen svar på de spørsmålene som stilles både i fagbevegelsen og i de politiske debattene mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den ene siden av den politiske skillelinjen og mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. De vil rett og slett gjøre en del av det arbeidet som må gjøres i den EØDS-utredningen som Fellesforbundet, Senterpartiet og Nei til EU ber om.

EØS-avtalens virkninger

Noen vil si at den jobben også ble gjort av Europautredningen som i 2012 leverte en tykk rapport der mandatet var å gi en grundigst og bredest mulige gjennomgang av EØS-avtalen med særlig henblikk på avtalens konsekvenser for alle samfunnsområder.

Utvalget ble ledet av dagens regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og sekretariatet ble ledet av dagens NUPI-sjef Ulf Sverdrup. De gjorde en forbilledlig innsats ved å få frem hvor stor del av norsk lovgivning som faktisk var et resultat av EØS-avtalen, men de la også stor vekt på alt det norske som ikke var EU-tilpasset. De viste til at det faktisk var handlingsrom i avtalen.

Førstnevnte har denne uken fått saftig kritikk av den tidligere sjefen for EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher. Sveitseren skrev en kronikk i VG der han beskyldte Sejersted for å ha latterliggjort EFTA-domstolen og å ha hatt en agenda om hele tiden å begrense EØS-avtalens virkninger i Norge.

Dette ble angivelig gjort med en såkalt handlingsrom-teori som ramme. Baudenbacher har lenge vært i en mer og mer åpen og bitter strid med norske myndigheter. Personangrepene bør derfor tas med mer enn en klype salt.

Men han har et poeng når han hevder at Norge aldri egentlig har tatt innover seg hva det betyr å være endel av EUs indre marked. Det innebærer nettopp at rettsreglene hele tiden skal utvikles slik at de sikrer den frie flyten av arbeid, kapital, varer og tjenester på tvers av de interne landegrensene i EØS-området. For ordens skyld: Det dreier seg om alle EU-landene pluss Island, Liechtenstein og Norge.

Det som er vanskelig å forstå for Baudenbacher, er at EØS-avtalen er et stort nasjonalt kompromiss. Den er et resultat av at Norge i en folkeavstemning eksplisitt sa nei til å innføre de fire frihetene og det indre markedet.

Flertallet av politikerne godtok folkets nei til fullt medlemskap, men de meldte oss likevel inn i det indre marked – via EØS-avtalen. De hevdet – noen av dem mot bedre vitende - at vi hadde ganske mye selvråderett innenfor avtalen og at det til og med fantes en vetorett.

Rettssikkerhet

Noe av årsaken til at forvaltningen og rettssystemet ikke i tilstrekkelig grad har tatt innover seg den norske EU-tilpasningen ligger antageligvis her. Fra første stund er det blitt argumentert med at norsk suverenitet er større enn den faktisk er. Retorikk fanger i noen grad, men den legger i enda større grad føringer.

Når lærebøkene i jus ikke mer systematisk behandler den store og lille EU-tilpasningen av norsk rett, kan det rett og slett være fordi det ikke har vært etterspørsel etter en slik kunnskap.

Det igjen kan ha ført til at det bare er noen ytterst få som har fulgt med på den løpende inkorporeringen av EU-rett i det norske lovverket. Det er noen spesialister på hvert sektorområde, samordnet av en liten gruppe i Utenriksdepartementet.

Stortinget er blitt orientert i møter som er blitt mer og mer rituelle. Referatene fra møtene ble i starten lest av en rekke undersøkende journalister, men de fant aldri noe stoff der og referatene forsvinner nå umiddelbart i arkivenes mørke.

Rettssikkerhetsgarantien i dette systemet har ligget i at det på de fleste områder har vært noen sterke interesseorganisasjoner eller bedrifter som i en viss grad har fulgt med, og som har protestert hver gang noen nye EU-regler har begrenset dem. I rettssystemet har det også vært slik at de ressurssterkes advokater har saumfart EU-regelverket for å finne argumenter for sin sak.

Det er i de siste ukene blitt hevdet at det kan ligge like store regelverks-skandaler i Skattedirektoratet som hos NAV, men det er lite trolig fordi de som blir anmeldt av skattemyndighetene ofte har råd til å engasjere flere advokater over lang tid.

I hvert fall er det antagelsen frem til granskingskommisjonen kommer med sin rapport – etter de foreløpige planene før sommeren. På denne plass sto det i forrige uke at den delen av rapporten som kommer til å dreie seg om EØS og jus ikke kommer til å få særlig oppmerksomheten. Muligens var det en litt for kjapp antagelse. Det voksende antallet EØS-motstandere kan tenkes å gjøre akkurat den spådommen til skamme.