En revolusjon innen grønn energi blir ­forhindret av feil ­informasjon

Terje Mikalsen er sivilingeniør og investor. Han var blant annet en av de tidligste investorene i Norsk Data. I dag er Mikalsen styreleder i Hydrogenpro. 

SYNSPUNKT. Sintef tar feil angående prisen på grønt hydrogen fra elektrolyse av vann. Det finnes utstyr nå som kan levere til en bedre pris enn det Sintef tror de skal få til om 10 år.

Miljøforkjempere tar feil når de foretrekker biodrivstoff fremfor grønn metanol. Metanol er billigere, bedre for CO2 regnskapet og konkurrerer ikke med mat og skog.

Foto

Totalkostnader for hydrogen / EUR/MWh. Kilde: Teknisk Ukeblad.

Jeg skal begrunne påstandene og vise til løsninger hvor Norge dessuten er i en særlig heldig stilling.

Grønn hydrogen

Sintef sier, sist i Teknisk Ukeblad, at den tradisjonelle teknologien for å spalte vann via elektrolyse, er lite egnet til bruk sammen med vind eller solkraft og at nyere teknologi med såkalte PEM elektrolysører, løser det problemet, men er dyre og krever mye strøm.

Det betyr at prisen på hydrogen blir 90 til 170 øre per kWh, eller ca 130 øre om man tar et middeltall, og det er for høyt.

• LES OGSÅ | Lover industrieventyr hvis regjeringen lover avgiftsfritak

Sintef vil derfor, sammen med NTNU, utvikle utstyr som de mener vil løse problemet, og få prisen ned til ca 54 øre per kWh innen 2030.

Utgangspunktet er feil og da blir resten deretter. Det finnes for lengst elektrolysører som kan håndtere både vann-, vind- og solkraft, og som er mye billigere enn PEM både i anskaffelse og drift. Basert på moderne «høytrykks-elektrolysører» og med grønn kraft til et gjennomsnitt på 27 øre per kWh, kan man levere grønt hydrogen til ca 53 øre per kWh. Og det kan gjøres i dag.

Hydrogenet leveres dessuten automatisk med 30 til 50 bars trykk, og kan konkurrere direkte med prisen per kWh for naturgass. I tillegg er den uten CO₂ utslipp.

Grønn metanol

Den er mye billigere og bedre for klimaet enn Biodrivstoff.

Fordi elektrolysen er blitt mye billigere, kan grønn metanol fra hydrogen og innfanget CO2, leveres til omtrent samme pris som vanlig diesel per kjørt mil, og dermed langt billigere enn biobasert drivstoff.

Med samme avgiftsfritak som biodrivstoff får i dag, blir produksjonen av grønn metanol meget lønnsom.

Som motargument hevdes det at metanol slipper ut CO2 når den forbrennes. Men Biodrivstoff slipper ut like mye, og det har et mye dårligere CO2-regnskap enn metanol.

Her er grunnen:

Den CO2-en som slippes ut fra biodiesel, var fanget i trær, og det vil ta ca 100 år i gjennomsnitt før nye trær har fanget opp like mye CO2. For klimaet er dette nesten like ille som olje.

Grønn metanol lages med velkjent teknologi av hydrogen fra elektrolyse og av CO₂ som nærmest samtidig blir fanget fra industrielle utslipp. Summen er netto null utslipp!

Dessuten, det er en begrenset tilvekst av biomasse på jorda, og biodiesel konkurrerer derfor med mat og skog. Det gjør ikke grønn metanol. Den resirkulerer karbon og hjelper naturen.

Raskere omlegging

Rent hydrogen gir riktignok ingen utslipp, men den har andre ulemper. Som drivstoff, gir det dårlig utnyttelse av energien selv etter at effektiviteten i elektrolysen er forbedret, fordi brenselscellene har dårlig virkningsgrad. Dessuten vil det ta lang tid før hydrogen får stor betydning for transportsektoren fordi det tar lang tid å bygge kjøretøyene og distribusjonsnettet.

Metanol, derimot, er lett å transportere og lett å bruke i dagens kjøretøy. Senere vil det komme motorer som er optimalisert for metanol, men man behøver ikke å vente på disse.

Avgiftsfritak

Hvis det blir gitt avgiftsfritak for metanol, vil lønnsomheten bli så god at kommersielle drivkrefter vil gjøre all transport utslippsfri i løpet av få år.

Grunnen til at det ikke har skjedd allerede, må være at man ikke er klar over mye billigere det er blitt å lage grønt hydrogen og derfor også grønn metanol. Dessuten har skogeierne drevet lobbyvirksomhet.

Godt nytt for klimaet og Norge

Vi vet at Norge har mye grønn energi og kan få mye mer fra vind til havs, og derfor er velegnet for produksjon av grønne løsninger.

Mindre kjent er det at Norge også kan få en ledende rolle i produksjon av grønt hydrogen og dermed også av grønn metanol, fordi vi har sikret oss rettigheter til den beste teknologien.

Moderne elektrolysører leveres nå av HydrogenPro i Porsgrunn, og bygger på utstyr som har vært i drift i mange år i utlandet. Selskapet har også fått enerett til en ny dansk teknologi som nettopp er prøvd i industriell skala, og som reduserer strømforbruket vesentlig. Og strøm er den største utgiftsposten i produksjon av både grønt hydrogen og grønn metanol.

Dessuten blir varmetapene og dermed kjølingsbehovet mye mindre.

Tilsammen forandrer det hele det grønne energibildet.

En revolusjon i hele energisektoren kan skje nå, men da må grønn metanol få en rettferdig behandling. Det finnes god faglig og økonomisk begrunnelse for å gjøre følgende:

Grønn metanol må få fritak fra avgifter på samme måte som biodrivstoff. Den er bedre for miljøet.

Oppsamling av CO₂ må få åpen tilgang til de største offentlige støtteordningene som Enova og Gassnova, når den brukes til å lage produkter som tar vare på utslippene, slik grønn metanol gjør.

Det påstås fra motstanderne at når karbonet først er fanget, så må det lagres for all fremtid. Men det koster milliarder.

Grønn metanol trenger bare å bli behandlet på linje med biodrivstoff, så vil det sørge for null netto utslipp fra hele transportsektoren på kommersiell basis.

Men for å få det til, må forskere, miljøforkjempere og særinteresser se på fakta og ikke bare se i speilet. Hvis «influenserne» snur, vil politikerne våkne.

Det høres ut til å være for godt til å være sant, men løsningene finnes i dag og kan vises frem.