Digital revolusjon for vekst, eller tapt mulighet?

Ivar Horneland Kristensen er administrerende direktør i Virke. 

SYNSPUNKT: Digitalisering handler om robotteknologi, stordata, tingenes internett (IoT), virtuell virkelighet (VR), utvidet virkelighet (AR) og kunstig intelligens (AI). Men vel så mye handler digitalisering om tilgjengelighet, hverdagsinnovasjon og hvordan teknologi kan anvendes for å skape verdier.

Kompetanseutnyttelse

I Brønnøysund er det bygget opp en imponerende elektronisk offentlig forvaltning, som har som mål å skape forenkling og samordning mellom det offentlige, innbyggerne og næringslivet. Nikolai Astrup burde dratt dit på studietur. Tjenestene Brønnøysundregistrene har utviklet og kompetansen de har, kunne vært norsk eksportvare. Men altfor ofte ser vi at det offentlige bygger opp store kompetansemiljøer som låses fast i enkeltprosjekter eller avdelinger uten at denne kompetansen utnyttes bredere. Vi tror at et samarbeid mellom offentlige og private aktører kunne gitt enda større potensial og gevinst.

Altfor ofte ser vi at det ­offentlige ­bygger opp store kompetanse­miljøer som låses fast i enkelt­prosjekter

Virkes medlemmer, som det ideelle sykehuset Haraldsplass diakonale sykehus, har begynt på en digitaliseringsreise som skaper bedre opplevelser for pasientene. De utstyrer alle medarbeidere med smarttelefoner og har monitorer og smarte legemiddeltraller på rommene. Alle systemer er en helintegrert del av prosessene på sykehuset. Haraldsplass samarbeider med Helse-Vest IKT, og er et godt eksempel på innovasjonskraften som oppstår når offentlig sektor samarbeider med ideell og privat sektor. Ideelle aktørers investering i teknologi bidrar til bedre kvalitet for brukere og pasienter, men det bidrar også til viktige erfaringer som også det offentlige kan nyte godt av.

Vekstnæringene

Handels- og tjenestenæringen er der de fleste i Norge jobber. Det er alle som driver med salg og formidling av varer og tjenester. Ny Analyse har beregnet at den private tjenestenæringen står for 35 prosent av skatteinngangen, eller 314 milliarder kroner. Det betaler for nesten en fjerdedel av utgiftene på statsbudsjettet. Veksten kommer i disse næringene. Skal vi klare den store digitale omstillingen, trenger vi at politikerne drar i samme retning og satser på våre næringer.

Astrup har mye å ta tak i. Vi kan hjelpe han litt på vei med en tiltaksliste for å skape vekst i privat tjenestesektor, og dermed også en mer effektiv offentlig sektor.

1. Private aktører bør i større grad benyttes i leveranser til staten, slik at flere offentlige tjenestetilbud får en digital oppussing, og kompetansemiljøene ikke låses fast i ett direktorat eller hos én offentlig tjeneste. Vi er gode på å lagre data i Norge og drive tjenesteutvikling rundt disse, vi er et hestehode foran på digital forvaltning av viktige registre. Denne kompetansen kan eksporteres.

2. Det må lønne seg for alle norske virksomheter å investere og ta i bruk ny teknologi. Da er det avgjørende at det ikke legges hindringer for risikovillige investeringer og at skattesystemet bygges på nærings- og konkurransenøytralitet. Da må vi unngå særnorske tiltak i skattespørsmål og redusere selskapsskatten og formueskatten på arbeidende kapital.

3. Det må legges til rette for mer markedsstyrte tilbud av opplæring på arbeidsplassen, og digital kompetanseheving må skje gjennom bransjerettede programmer. Dette kan sikre riktig balanse mellom behov for generelle digitale ferdigheter og mer spesialisert kompetanse, og at kompetansen rettes mot å mestre konkrete behov i utførelse av jobben.

4. Tildelingen av midler til næringsrettet forskning må vris fra å i hovedsak finansiere rene teknologi/industri-prosjekter til prosjekter som forsker fram digitale anvendelser og nye forretningsmodeller. Digitalisering handler om digitale teknologier, men vel så mye og digitale anvendelser, digital forbrukeradferd og digitale forretningsmodeller.

5. Det bør etableres tverrfaglig næringsrettet forskning på langsiktige, strategiske teknologiområder som kunstig intelligens og stordata og en konkret og tydelig AI-strategi for Norge. Kunstig intelligens treffer alle næringer og gir grunnlag for nye næringer.

Nye digitale teknologier åpner uante muligheter, men det endrer også spillereglene. Norske myndigheter må gi virksomhetene våre de beste forutsetningene for å henge med i utviklingen slik at de kan levere gode tjenester. Ikke la dette bli en tapt mulighet, Astrup.