Det nye kulturlivet

Esben Hoff er daglig leder og partner i Hoff&Raanes.

Jan Erik Raanes er styreleder og partner i Hoff&Raanes.

SYNSPUNKT: For det kommer ikke mer, men færre penger fra det offentlige, og i kulissene lurer den nye regionreformen, som trer i kraft fra neste år.

Flere rapporter, som Fremtidens kultur i et brukerperspektiv (InFuture 2018), tyder på at endringene fremover vil være betydelige, hvor stikkordene vil være offentlig finansiering under press, alternativ finansiering og risikospredning vinner innpass, kultur som omdømmebygger styrkes, kultur som innovasjonspartner styrkes, fremvekst av kulturturisme, mat som driver i hig-end-segmentet, formidling på nye og flere plattformer, publikum som medskapere og deltakere.

Om man studerer regjeringens kulturpolitikk de senere årene er det helt åpenbart at markedet nå har fått en langt mer fremtredende plass, noe som også gradvis utfordrer de ideologiske grunnholdningene hos stadig flere norske kulturaktører. Opprettelsen av Kulturrådets seksjon for Kreativ næring, at Innovasjon Norge har utpekt kulturelle og kreative næringer som ett av seks satsingsområder i årene som kommer og regjeringens fokus på kulturturisme samt veksten i kulturrelaterte samlokaliseringer/Co-workingsteder, er satsinger som underbygger dette.

Der norsk kulturliv klarer å gå i tospann med privat kapital, vil staten fremover være velvillig

En rekke uavhengige forskingsrapporter viser også at kulturelle næringer nå opplever mer etterspørsel om samarbeid fra andre næringer, eksempelvis innenfor design og spillteknologi (simuleringer). Det er mye som tyder på at de har et betydelig potensial for å fremme utvikling i andre deler av økonomien.

En god indikator her er å se på den imponerende søknadspågangen Seksjon for kreativ næring i Norsk kulturråd har hatt siden ordningen ble lyst ut første gang i 2017. Mange ser muligheter i samarbeid med tech-miljøene. Mange ønsker å lære mer om markeds- og forretningsutvikling. Markedet er ikke lenger den vulgære trusselen det en gang var, så lenge man kan kodene og kan delta i spillet. At Kreativt Norge ble lagt til Norges teknologihovedstad Trondheim var derfor neppe tilfeldig: Kultur pluss teknologi har vist seg å være vinnerformelen for flere av dagens mest suksessrike tech-firmaer som Spotify, Netflix og HBO.

Byggingen av Kunstsiloen i den ikoniske kornsiloen i Kristiansand signert ingen ringere enn Arne Korsmo, ble utløst av en «sjenerøs» kunstgave fra en utflyttet hedgefund-milliardær. Sørlandets kunstmuseum, som ledes av den samme mannen som leder Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv, fikk også full uttelling ved fjorårets kulturbudsjett.

Der norsk kulturliv klarer å gå i tospann med privat kapital, vil staten fremover være velvillig.

For her er det veldig mye mer å ta ut. Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet var det  6 814 stiftelser i Norge i 2018. De hadde en samlet bokført egenkapital på mer enn 160 milliarder kroner. Samlet delte disse ut til sammen 4 milliarder kroner.

Det er med andre ord ganske store private midler i omløp. Kulturbudsjettet var i 2018 på 14,8 milliarder NOK. 

I årene som kommer vil vi derfor se helt andre og flere nye drivere og premissleverandører for norsk kulturliv. Og motsatt: de som sitter med armene i kors, klager over publikum som ikke kommer og sutrer over trangere budsjetter, møter ingen forståelse hos denne regjeringen.

I fremtiden kan ikke kunst og kulturlivet lukke seg inne i seg selv for å kommunisere jålete kunstnarrativer med en utvalgt liten krets. Fordi vi fortjener det funker rett og slett ikke lenger. Det innebærer også at de digitale mulighetene nettopp er det – muligheter – som kulturlivet må gripe både for å være relevante og for å møte sitt nye publikum.   

Selv om det blir mer marked, vil det neppe aldri få herje fritt; selv de færreste i Fremskrittspartiet mener det i dag.

Men kulturaktører som frem til nå har hatt relativt rause offentlig tilskudd, vil måtte legitimere sin tilstedeværelse både overfor staten og ved vise evne og vilje til å tenke alternative inntektskilder.