Med grasrota i ryggen

Her er kun tre av de mange som er og har vært viktige premissleverandører for fagforeningene. 

• Les hele analysen her | De som står på kravene

Fikk nok av EØS

Avdelingsleder for Fellesforbundets største avdeling i Hordaland, den såkalte Avdeling 5 i Bergen, Roar Abrahamsen, er en av dem som nå får skylda for at «EØS-avtalen er i spill» i Norge. Abrahamsen har tidligere stått i fremste rekke blant EØS-avtalens forsvarere, ut fra argumenter om handels- og næringspolitikk. Men etter at ES overkjørte norsk Høyesterett i saken om allmenngjøring av reisedekking for utenlandske arbeidere i Norge, fikk Abrahamsen nok.

Foto

Roar Abrahamsen – Avdeling 5. Foto: Fellesforbundet.

– For oss var dette dråpen som har fått begeret til å renne over, sier avdelingslederen til Fri Fagbevegelse. Og i høst kom vedtaket fra Abahamsen og hans folk: «Fellesforbundet Avdeling 5, Fellesforbundets største avdeling, krever EØS avtalen oppsagt».

Bidro til ny lov om varsling

I 2016 la Regjeringen fram forslag til endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling. 

Unio og deres leder Ragnhild Lied er blant dem som har jobbet lenge for at varslingsrutiner og behandlingen av varslere måtte formaliseres. Men Unio er ennå ikke helt fornøyd. De mener det trengs et eget varslingsombud og et eget nasjonalt kunnskapssenter om varsling.

Unio har kjempet for vern av varslere helt siden 1990-tallet, og ser i dag at deres kamp bærer frukt. Det såkalte Varslingsutvalget har foreslått at regjeringer oppnevner et eget varlingsombud, slik Unio ønsker.

«Eit nasjonalt varslingsombod vil hjelpe både arbeidstakarar og arbeidsgivarar med å førebyggje og handtere krevjande varslingssaker, og det vil spare samfunnet for store kostnader og belastingar», skriver Lied i en kronikk i VG nylig.

Jernmannen

Lønnsoppgjøret i 1986 er blitt legendarisk i norsk arbeidsliv. Oppgjøret ender i lockout og den største arbeidskonflikt i Norge siden 1931. Arbeidsgiverorganisasjonene utestengte over 100.000 LO-organiserte. Daværende formann i LO-forbundet Jern og metall, Lars Skytøen, ble verdensberømt i Norge under konflikten. Bedriftene stoppet opp, også smelteverksindustrien.

Foto

Lars Skytøen anno 1993.. Foto: Erik Johansen / NTBscanpix.

Det var kritiske tider, så kritisk at statsminister Kåre Willoch kom på Dagsrevyen og nærmest la ansvaret for konflikten på Jern og Metall. Det kunne ikke Skytøen ha sittende på seg og smalt neven i bordet på direkten i Kveldsnytt med stål i blikket og sa at han ikke fant seg i at "laandets staaatsminister ikke bare kom med én pekefinger, men to, rettet mot landets fagorganiserte».

Men Skytøen gikk til slutt av med seieren. Lockouten ble hevet og LO fikk gjennom de fleste av sine krav. Blant annet innførte Norge, som et av de første landene i verden, 37,5 timers arbeidsuke i hele industrien. Dessuten førte konflikten til at den tidligere Norsk arbeidsgiverforening fikk sitt banesår. Arbeidsgiverne ryddet i egne rekker og kom sterkere tilbake som NHO.