Balansegang for ledere i det offentlige

Hans Christian Holte er skattedirektør.

SYNSPUNKT. Arendalsuka ligger bak oss for denne gang. Et mylder av temaer og meningsutveksling mellom politikere, interesseorganisasjoner, bedrifter og offentlige aktører, midt i en valgkamp hvor ordskiftet og rolleforståelse er problematisert.

Slike settinger fordrer at vi som ledere evner å balansere mellom nøytralitet og lojalitet til rollen på den ene siden, og tydelige faglige standpunkter som kan opplyse og bringe samfunnsdebatten videre på den andre. 

Som ledere i offentlig sektor har vi ansvar for å drifte og utvikle virksomheter med viktige samfunnsoppdrag, noen av oss i kjernen av politisk hete diskusjoner. 

Vi skal som norsk styringstradisjon tilsier, opptre nøytralt og gjennomføre vedtak fattet av våre politikere. Det er et stort ansvar.

Det er samtidig forventet av oss at vi deltar i den offentlige samtalen. Ikke bare for å informere befolkningen og bidra til en opplyst samfunnsdebatt, men selvsagt også for å ivareta det ansvaret vi har for å videreutvikle organisasjonene våre i tråd med samfunnsutviklingen.

Offentlige ledere deltar mer aktivt i samfunnsdebatten, og har dermed kommet nærmere politikken

Jeg deltok for eksempel i debatter under Arendalsuka om tillit mellom befolkning og statsforvaltningen i Norden, behovet for en nasjonal strategi om verdien av data og flere debatter om de utfordringene vi står ovenfor fordi vi ikke lengre bare kan ha et nasjonalt perspektiv i vår utvikling av regelverk og organisasjonene våre. 

Skatteetatens hovedarrangement under årets Arendalsuke hadde tittelen «Skatt som politisk virkemiddel – hvordan påvirker det samfunnet?».

I innledningene og paneldiskusjonene deltok både politikere, interesseorganisasjoner, tenketanker og forskere.

Kunnskap og perspektiver på skatteinnretningen og utviklingen av fremtidige utfordringer for utviklingen av skattelovgivningen i Norge og internasjonalt ble delt. 

Ville Skatteetaten stått bak et slikt arrangement for 30 år siden? Jeg tror ikke det. I alle fall ikke uten at noen hadde hevet et øyebryn.

Forventningene og takhøyden til embetsmenn og tjenestemenn om å delta i den offentlige debatten er større. Kravene til åpenhet og tilgjengelighet har økt parallelt med aksepten og ønsket om en aktiv deltakelse.

Mer åpne offentlige ledere som er aktive deltakere i samfunnsdebatten kommer nærmere politikken.

Grensene mellom et faglig fundert standpunkt hos en offentlig toppleder og den politiske debatten om samme tema kan være vanskelig å skjelne.

Det kan være et krevende landskap å bevege seg i, og meningene om hva som er på «riktig side» av denne grensen for en offentlig leder vil variere.

To eksempler på slike grensedragningsdiskusjoner fra sist uke gjelder politidirektøren og jernbanedirektøren, knyttet til henholdsvis politireformen og vurdering av Nord-Norgebanen.

Uten å gå konkret inn i de disse to eksemplene, illustrerer de etter min mening at offentlige ledere deltar mer aktivt i samfunnsdebatten, og dermed har kommet nærmere politikken.

Medienes forståelse av vår rolle blir selvsagt viktig i denne sammenhengen.

Vi blir i hovedsak brukt som fageksperter og premissleverandører i diskusjoner som for øvrig er politiske. Dette beriker debatten og gir oss mulighet til å løfte faglige funderte problemstillinger. 

Samtidig påvirker nok mediene og deres fremgangsmåter også forventingene til vår aktive deltakelse. Et ferskt eksempel er debatten om eiendomsskatt og SSB sin modell som ligger til grunn for beregning av boligverdi.

NRK har belyst en problemstilling som er aktuell i en lokal valgkamp, men samtidig vekker interesse nasjonalt.

Det er legitimt og mediene gjennomfører et viktig samfunnsoppdrag som vi alle er tjent med. Men det er også slik at mediene på denne måten rammer inn temaer for valgkampen. 

Når et tema fremstilles med en tydelig vinkling, blir det enda mer utfordrende for oss ledere i det offentlige å balansere for å ivareta det viktige grenselandet mellom politikk og forvaltning.

Våre kommentarer kan lett forstås innenfor rammen som media har satt, for eksempel at verdsettingen av boliger til beregning av eiendomsskatt er håpløst unøyaktig og må forbedres. 

Viktige elementer som at eiendomsskatt er spørsmål for det kommunale selvstyret, og at dagens modell er en konsekvens av en avveining av forskjellige hensyn, kan fort bli borte i fremstillingen. 

Jeg opplever deltakelsen i den offentlige debatten som positiv. Både for utviklingen av egen virksomhet og for muligheten til å sette faglige, og etter mitt synspunkt vesentlige, problemstillinger på dagsorden. 

Samtidig må vi unngå at vår deltakelse i den offentlige debatten svekker tilliten i befolkningen og blant politikere.

Vi skal belyse problemstillinger, debattere faglige problemstillinger innenfor vårt felt og selvsagt si klart fra dersom noe er på ville veier, men sørge for at vår nøytralitet og lojalitet ikke trekkes i tvil. 

Så hvilken rettesnor skal vi ha? Det er selvsagt flere. Ikke minst i lovverket. Jeg velger å holde opp Grunnlovens §100 som sier «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte». 

Det er en styrke for demokratiet at vi som etatsledere deltar aktivt i det offentlige ordskiftet, men samtidig sørger for å opprettholde tilliten til de viktige samfunnsinstitusjonene vi er satt til å lede.