Aldri lett å være liten

Mer enn 90 prosent av alle norske bedrifter har færre enn 20 ansatte. Disse bedriftene er avgjørende for livskraftige samfunn over hele landet.

For regjeringen er det viktig å fremheve og utvikle underskogen av små og mellomstore bedrifter. Derfor jobber vi med en strategi for nettopp små og mellomstore bedrifter, som skal ta for seg regjeringens arbeid på de områdene som er viktigst for de bedriftene det er aller flest av i Norge.

Leder i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, peker på mange relevante problemstillinger i sitt innlegg i Dagens Perspektiv 1. mars.

Han peker blant annet på at viktige saker som sykelønn, formuesskatt og tvangsmulkter er helt øverst i bevisstheten til de fleste næringsdrivende i Norge. Et annet område som har avgjørende betydning for verdiskapingen i bedriftene er forenklingsarbeidet.

For små bedrifter, som normalt ikke har egne avdelinger som tar seg av regnskap og personal, vil tidsbesparelsen som følge av digitalisering frigjøre store ressurser, som bedriftene kan bruke til å skape verdier og tjene penger. Samtidig trenger myndighetene en del informasjon fra bedriftene.

Bedrifter som ikke leverer opplysninger til Skatteetaten i tide, og som heller ikke gjør det etter at de har blitt påminnet dette, ilegges - som Thommesen peker på - en tvangsmulkt. Grunnen til dette er at opplysningene skal brukes videre, for eksempel i forbindelse med skattemeldingen.

Når Skatteetaten ikke mottar opplysninger fra bedriftene i tide forsinker det andre prosesser. Dette er kostbart for samfunnet. Vi har gjort noen grep for å redusere sjansen for at bedrifter glemmer rapporteringer, og nå får bedriftene varsel på SMS eller epost dersom noe mangler.

I tillegg har Skatteetaten innført en "gult kort-ordning" som gjør at bedrifter som ikke har gjort feil før og nystartede bedrifter, hvor de fleste naturlig nok er små, får frafalt tvangsmulkten når de klager. Gjennom arbeidet med den nye strategien møter vi små og mellomstore bedrifter over hele landet.

Vi får mange gode råd om hvordan vi bør innrette næringspolitikken. Mange av bedriftene er opptatt av formueskatten. Formuesskattesatsen er redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. I statsbudsjettet for 2019 økte vi også verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler til 25 prosent.

Dette monner, og vi skal gjøre mer. Vi skal fortsette nedtrappingen av formueskatt på arbeidende kapital.

På et punkt er vi likevel uenige. Trepartssamarbeidet med staten, LO og NHO har ført mer godt med seg enn vondt.

Det skal for eksempel ha mye av æren for at det går så godt i Norge som det gjør i dag, og at vi i det siste tiåret i det store og hele har klart oss godt gjennom både finanskrise og oljeprisfall.

Dette har lagt grunnlaget for at vi nå kan gjøre nødvendige omstillinger i både næringslivet og i offentlig sektor i et tempo som bedrifter, arbeidstakere og samfunnet som helhet tåler.

Samtidig er det viktig at vi uansett samarbeidsform klarer å fange opp de sakene som er viktig for hele næringslivet. Det jakter vi på hele tiden, og har ikke tenkt til å gi oss med.