Wara-løftet

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Forutsetningen er at det ikke i lang tid blir diskusjon om Waras koblinger til tidligere kunder.

I uken før påske hadde regjeringens talspersoner ett hovedbudskap: «Nå må vi komme videre». De etterlyste diskusjon om de politiske sakene, ikke om Facebook-posteringer og andre avsporinger. Slik har det vært oppsiktsvekkende ofte i det siste halve året. #Metoo-sakene, Stortingets byggesprekk og den lange prosessen med å få Venstre inn i regjering har ført til at regjeringens fremste kvinner har blitt tvunget til å snakke langt mer om skandaler og interne prosesser enn om samfunnsstyringen.

Statsminister Erna Solberg har også mistet noe av den medvinden hun nøt godt av i sine fire første år som statsminister. Hun har ikke virket fullt så suveren i de siste ukene som hun var i valgkampen.

Kronprinsen

Det har betydning for vurderingen av det som skjedde denne uken. Da den tidligere Frp-kronprinsen Tor Mikkel Wara ble hentet inn igjen til politikken, kunne man tro at spørsmålene i litt større grad dreide seg om hans muligheter for å lykkes som statsråd i et departement der det har vært vedvarende styringsproblemer. Det hadde også vært naturlig at det ble gitt oppmerksomhet til det antatt positive i at det er mulig å gå ut av topp-politikken ganske tidlig i livet for så å komme tilbake et kvart århundre senere når man har samlet seg erfaring fra livet utenfor politikken.

Men nei, de aller fleste spørsmålene onsdag dreide seg om Waras fortid som kommunikasjonsrådgiver og om statsministerens aksept for at selv ikke hun får vite noe om hvem hennes nye justisminister har jobbet for.

Spørsmålene var gode, og det er absolutt grunn til å diskutere både samrøret mellom politikk og kommunikasjon, og hemmelige kundelister. Kommunikasjonsrådgivere skiller seg nemlig fra andre private næringsdrivende ved at deres jobb er å påvirke politiske prosesser. Noen kunder har betalt millioner til dem for å få innpass i de rette møterom. Selv om Wara sier at alle bånd ble kuttet da jobben som kommunikasjonsrådgiver ble avsluttet, har offentligheten et behov for å kunne kontrollere at det virkelig skjer – at han ikke bringer med seg argumentene fra tidligere arbeidsgivere inn til regjeringens bord.

Hvis det i tiden fremover kommer frem stadig nye opplysninger om Waras mer og mindre prominente kunder i de siste 25 årene, vil mediene få råstoff til stadig å vri oppmerksomheten bort fra det politiske arbeidet Erna Solberg vil rette søkelyset mot.

Faglig dyktig

Wara går for å være en meget god kommunikasjonsmann, og da kan man vel anta at han og statsministeren sammen har gått kritisk igjennom skandalepotensialet som ligger i de gamle kundelistene, og at mediene ikke vil finne så mye.

Sier han ja til å la seg nominere til Stortinget, er han også høyaktuell som partileder

I så fall kan det bli diskusjon om hva den nye justisministeren kan tilføre regjeringen og Fremskrittspartiet. Det er ikke så lite. Da Wara ble plukket ut av Carl I. Hagen som mulig etterfølger som partiformann, var det etter at han hadde vist oppsiktsvekkende gode evner som politiker. Han var blant de beste på talerstolen, tok problemstillingene lynraskt og viste gode evner til å manøvrere Frp inn i gunstige posisjoner på Stortinget. Selv om det ungdommelige motet er borte, er det all grunn til å tro at Wara har holdt sin politiske klo rimelig skarp. I tillegg har hans jobb som rådgiver gitt ham innblikk i veldig mange ulike politiske prosesser, og det har gitt ham en økonomisk og sosial trygghet. Det siste er viktig fordi han som statsråd ikke vil være alt for redd for å mislykkes. Han trenger ikke politikken.

Disse egenskapene trekkes frem fordi jobben som justisminister ser ut til å være vanskeligere enn alle andre statsrådsjobber. Selv om beredskapen antageligvis er blitt bedre enn den var 22. juli 2011, er det mye som tyder på at det fortsatt er veldig mye som gjenstår. Sett utenfra virker det også som om det er store mangler i styringen av politiet. Det er ikke lett å vite om det styres for lite eller for mye.

Fortrinn

Tor Mikkel Wara har med sin bakgrunn noen forutsetninger forgjengerne ikke hadde. Om han ikke lykkes spesielt godt som justisminister, er det likevel grunn til å tro at han vil styrke regjeringen som et lag. Han er genuint opptatt av at Frp skal lykkes som regjeringsparti. Han har vært lojal og viktig samtalepartner for Siv Jensen i nesten et tiår, og man skal ikke utelukke at han også kan bli en god støtte for andre statsråder og for statsministeren.

Enda mer spennende er det å spekulere over hva som kan skje i Fremskrittspartiet nå som Wara er tilbake i topp-politikken. Da han onsdag ble spurt av pressen om han kunne tenke seg å gjeninnta rollen som Frp-kronprins, avviste han det på en troverdig måte. Det er ingen grunn til å tro at han nå har bestemt seg for et permanent karriereskift. Det ville også ha vært dumt. Kristelig Folkeparti kan allerede i september bestemme seg for at partiet ikke er tjent med å ha dagens regjering og da blir Waras statsrådskarriere kort.

Hvis regjeringen blir sittende, derimot: Da må Wara om drøye to år tenke over om han skal søke seg tilbake til Stortinget. Det ser han neppe for seg nå, men det er sannsynlig at Siv Jensen vil jobbe hardt for å overtale ham. Ikke bare fordi hun vil ha en god Frp-mann inn i parlamentet, men fordi hun ser at Wara kan være mannen som stopper Sylvi Listhaug fra å bli partileder.

Utfordrer

Det som skjedde i dagene før Listhaug trakk seg som justisminister, styrket antagelsene om at hun har så store ambisjoner på partiets og egne vegne at hun kan tenke seg å overta etter Siv Jensen. Det er også blitt mer sannsynlig at Jensen ikke ønsker seg en slik løsning.

Frem til onsdag var det vanskelig å se hvem som kunne utfordre Listhaug, dersom hun sier at hun ønsker å bli partileder. Siv Jensens eneste mulighet for å blokkere en uønsket etterfølger var selv å bli sittende. Wara kan hjelpe henne ut av en slik tvangssituasjon. Sier han ja til å la seg nominere til Stortinget, er han også høyaktuell som partileder. 25 år etter at han var det sist.