Verdien av konferanser som denne

Dette er Norges viktigste konferanse, heter det. Det sier blant andre DnB-sjef Rune Bjerke på NRK-TV, som har valgt å direkteoverføre hele NHOs årskonferanse.

Men stemmer det?

Kanskje, hvis hensikten er minglig med viktig-Per'er og klapping på de rette skuldrene.

Men ikke hvis poenget er ny kunnskap, nye perspektiver og nye ideer.

Under overskriften «Verdien av arbeid» tok NHO-apparatet store deler av oppmerksomheten i norsk offentlighet en hel dag. Bakteppet for problemstillingen er velkjent: For mange faller utenfor arbeidslivet, og vi klarer ikke hanke nok av dem inn igjen. Særlig gjelder dette mange unge og også mange innvandrere. Situasjonen vil bli stadig verre med en kommende eldrebølge og mindre oljeinntekter. 

Vi har hørt det før. Og det er for så vidt greit nok. Utfordringene blir ikke mindre av den grunn. Problemet er at vi har sett og hørt de prominente innlederne adressere problemstillingen på akkurat den samme måten veldig mange ganger før.

Det var muligens i forbindelse med Perspektivmeldingen i 2009 at vi først fikk skissert omtrent den samme problemstillingen med bred penn og dystre framtidsutsikter. Siden har dette vært blant de mest gjennomdiskuterte tema på seminarer og konferanser over hele landet.

Vi har sett og hørt de prominente innlederne adressere problemstillingen på akkurat den samme måten veldig mange ganger før

Og tirsdag gjentok landets konferansegjengangere seg selv:

«Flere seniorer må jobbe lenger. Vi må se på muligheten til å stå lengre i jobb», sa statsminister Erna Solberg.  

Jeg er sikker på at jeg hørte Jens Stoltenberg si det samme i 2013. Men han la sikkert til at han «hadde permisjon fra SSB», for å virke litt folkelig. 

Videre kunne statsministeren fortelle at «integrering er en stor kilde til arbeidskraft», og at det er lurt med flere kvinner i arbeid. På heltid.

Mindre forutsigbar var ikke NHOs sjeføkonom Øystein Dørum:

«De som er i jobb betaler for velferden til de som ikke jobber».

«Vi må jobbe mer og smartere. Kan ikke satse på flaks eller høyere skatter eller på mindre velferd».

«Som figuren viser, så faller andelen av de sysselsatte. Vi blir flere eldre».

Den figuren må alle sjeføkonomer vise fram minst en gang i uka. Det står i loven.

«Mister vi en 20-åring til livslang trygd, så koster det samfunnet 10 millioner kroner netto», hadde Dørum regnet ut.

Men han – som flere andre understreket: vi, Norge, har et godt utgangspunkt….

Den figuren må alle sjeføkonomer vise fram minst en gang i uka. Det står i loven

LO-leder Hans Christian Gabrielsen:

«Det er ikke oljefondet som skal finansiere framtidas velferd. Det er det vi sammen som skal gjøre».

Vakkert…

Vi fikk høre at «trepartssamarbeidet er veldig viktig»

Resten av de norske innlederne fra forvaltning, organisasjons- og næringsliv kunne legge til at:

«Mangfold er viktig».

Vi fikk høre at «trepartssamarbeidet er veldig viktig», og selvsagt at «robotene kommer, men vi frykter dem ikke».

I tillegg skal slike konferanser alltid ha en fellessamtale med et knippe suksessfulle bedriftsledere, som sikkert hver for seg er verdt en prat, men som sammen får sagt lite. Attpå til skal slike samtaler på død og liv helst styres av en komiker uten filla peiling på hva tematikken handler om.

Til slutt toppes det hele med en uinspirert politikerdebatt der vanligvis gode politiske debattanter kjører på sparebluss og klokkes inn på idealtid.

Til sammen blir dette rett og slett for kjedelig, for forutsigbart og for lite utfordrende, kjære NHO.

Og det er synd. For vi er som nasjon og samfunn avhengig av å finne svar på de utfordringene konferansen tar utgangspunkt i.

Neste år bør også NHO tenke nytt, for bedre å kunne hente ut verdien av en såpass storslått konferanse som forventes å være landets viktigste. 

Attpå til skal slike samtaler på død og liv helst styres av en komiker

Verdien av NHO-konferansen

Ok, helt verdiløs var ikke NHO-konferansen. Noen høydepunkter var det.

Blant annet klarte den britiske seniorredaktøren av The Economist, Anne McElvoy, å utfordre norsk høyere utdanning, ved å påpeke at det er merkelig at et system som gir adgang gratis høyere utdanning ikke klarer å få mer ut av det.  

Og var selvsagt artig å høre de tre amerikanerne bak podcast-suksessen «Pod save America» snakke om ståa «over there» etter Trump.

Når det gjaldt selve tematikken var LO-leder Hans Christian Gabrielsen en av få som til en viss grad klart å utfordre forsamlingen en smule.

Den samlede verdien av arbeidskraften har falt med 2700 milliarder de siste 10 årene, kunne LO-lederen konstatere.

I tillegg til LOs velkjente krav om en «kompetansereform» foreslo Gabrielsen at arbeidsgivere burde kunne avskrive investeringer i kompetanseøkning for sine ansatte, på samme måte som man kan med maskiner, ny teknologi og nytt utstyr.

Det var faktisk et av få konkrete forslag som kom opp i løpet av konferansen.

En annen som maktet å utfordre – og hun utfordret nok særlig LO-lederen – var økonomiprofessor Katrine V. Løken fra Universitetet i Bergen.

Hun kunne konstatere at vi de seneste årene hadde fått 20 prosent færre sysselsatte under 25 år og at vi har fått 50 prosent flere uføre unge mellom 19 og 30 år.

Vi får ikke frafallet ned. Og det gjelder ikke bare i Norge, fastslo Løken nøkternt, før hun lanserte følgende forslag:

• Jobbskattefradrag: De med lave lønninger bør få lavere skatt.
• Redusert arbeidsgiveravgift for unge ansatte: Vi bør fjerne den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften, som ikke virker likevel, og heller gi redusert arbeidsgiveravgift for å ansette yngre.

– Dette er ting vi bør prøve i Norge, i Norge, sa Løken.

Finner hverandre i behovet for kompetanse?

«Vi er enige om utfordringene. Nå må vi enes om løsninger. Og det haster», sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund da hun oppsummerte konferansen.  

Nettopp. Og kanskje messet konferansedeltakerne seg i retning av noe som kan bidra til en nysatsing i norsk arbeidsliv.

Nå snakker altså både NHO, LO, Høyre  og Arbeiderpartiet om et begrep der de i alle fall er enige om den første stavelsen

Konferansen inneholdt som nevnt også den sedvanlige politikerdebatten. Denne gang var det Høyres Heidi Nordby Lunde og Aps Hadia Tajik som møttes til en typisk halvhjertet konferansedebatt.

Men et lite lysglimt kan være at de to nesten var enige både om virkelighetsbeskrivelsen bak konferansens tema og om at «kompetanse» er nøkkelen til løsning på landets «arbeidslivsproblemer».

Dette med kompetanse har vi jo hørt mange, mange ganger før.

Men nå snakker altså både NHO («kompetanseutenforskap»), LO («kompetansereform»), Høyre («kompetanseFUNN») og Arbeiderpartiet («kompetanseløft») om et begrep der de i alle fall er enige om den første stavelsen.

Stalltips: Neste arbeidslivsreform vil handle om kompetanse.