Sykehus-bommene

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Derfor har han lite troverdighet når han lover fødende kvinnene at de ikke skal kastes ut av sykehuset. Folk har lært at systemet produserer korridorpasienter og et press for å dra hjem.

I en uke der den politiske dagsorden ble toppet av enda en trakasseringssak – denne gangen i Sp – og den vestlige bombingen av Syria, valgte Ap-leder Jonas Gahr Støre å sette søkelyset på sykehusene da han åpnet Stortingets spontanspørretime onsdag. Det var neppe dumt.

Helse og omsorg

Det helsepolitiske barometeret som lages av Kantar TNS viser at en stadig større del av befolkningen ser på helse og omsorg som den viktigste politiske oppgaven fremover. Selv om tilfredsheten med norsk helsevesen generelt sett er høy, viser det seg også at nesten seks av ti spurte mener at vi har et todelt helsevesen. En stor del av befolkning er redd for at de i fremtiden ikke skal få den behandlingen de har behov for i det offentlige helsevesenet. Potensialet for aggressiv opposisjonspolitikk burde være stort.

Jonas Gahr Støre har da også reist rundt til mange sykehus i det siste. Da han konfronterte statsministeren i onsdagens spørretime, kunne han vise til det han fremstilte som uheldige kutte- og spareplaner ved mange av dem. Ap-lederen viste også til planene om å skrive ut mange av de fødende på Haukeland sykehus etter bare seks timer.

Dette siste syntes Erna Solberg var «litt populistisk». Hun sa at det aldri har vært planlagt å kaste fødende ut av sykehuset, og hun forsikret at alle de som kommer til Haukeland i fremtiden skal få være på sykehuset så lenge de eller barnet har behov for det. Solberg la til at hun syntes opposisjonen i denne saken skremte de fødende helt unødvendig.

Godt for henne at Høyres landsmøte for to uker siden ikke gjorde det samme. Der gikk den ene delegaten etter den andre opp på talerstolen for å få vedtatt en resolusjon om barselomsorgen. Hensikten skulle være å slå fast det som Erna Solberg synes er opplagt – nemlig at ingen av de som nettopp har født skal sendes hjem før de eller barnet er klar for det. Det ble ingen resolusjon på Høyre-landsmøtet, men historien om seks timers fristen på Haukeland sykehus ble holdt varm enda en uke.

Sett fra statsministerens ståsted må det være rart. Hun, og alle andre som har satt seg inn i saken, vet at sjefene på Haukeland sykehus ikke har satt opp noen klare regler for når fødende skal skrives ut. Denne senvinterens oppstyr om barselomsorgen bunner i et plandokument om den nye kvinneklinikken i Bergen der det vises til at kommunene skal bygge opp sine tilbud til de som akkurat har født, og at det i fremtiden da vil være naturlig at 40 prosent blir sendt hjem seks til tolv timer etter fødselen. For en stor del av de nybakte mødrene er det bedre å få oppfølging i hjemmet enn på et sykehus.

En stor del av befolkning er redd for at de i fremtiden ikke skal få den behandlingen de har behov for i det offentlige helsevesenet

Så langt, så vel. Det statsministeren og helseministeren ikke ser, er at beregnet behov for sykehussenger langt frem i tid automatisk får betydning for antall plasser på nye klinikker eller sykehus. Dersom forutsetningene om den hjemmebaserte barselomsorgen ikke slår til, vil det bli for trangt på den nye kvinneklinikken – noe som igjen vil føre til at valgfriheten blir mindre reell enn den burde være – både for kvinnen som har født, og for de ansatte som skal vurdere utskriving. Fagfolkene kan føle seg presset til å skrive ut for tidlig, kvinnen kan få det så trangt og masete at hun søker seg hjem før hun egentlig vil.

Det skjer antagelig på Norges nyeste sykehus i dag. På sykehuset Østfold var det nesten 4000 korridorpasienter i fjor – på tross av at sykehuset selvfølgelig ble planlagt med en ambisjon om at ikke en eneste én ble lagt på gangen. Paradoksalt nok er det derfor ekstra ille å ligge på korridoren på sykehuset på Kalsnes, fordi det ikke er toaletter og dusjer som kan brukes. På gamle sykehus har man større fleksibilitet.

Sykehuset er for lite fordi samhandlingsreformen ikke fungerer så godt som politikerne og byråkratene regnet med. Da sykehuset ble planlagt, var det både en politisk og helsefaglig ambisjon at pasienter raskere skulle overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Det er billigere, og i prinsippet bedre for den enkelte, at såkalt ferdigbehandlede får oppfølging og rehabilitering hjemme – eller nærmest mulig hjemmet.

Bygger opp

Kommunene er i ferd med å bygge opp sin kapasitet til å ta i mot pasienter som er sykere enn de var tidligere, men tempoet er ulikt fra kommune til kommune, og det går uansett ikke så fort som byråkratene planla. Resultatet er at behovet for sengeplasser på sykehuset er større enn antatt.

Hva gjør helseminister Bent Høie med det? Minst mulig. På et tidlig tidspunkt i fjor fastslo han at sykehuset i Østfold var stort nok – etter det har han stort sett holdt seg unna offentligheten. Han og den øvrige politiske ledelsen viser til at det er helseforetaket som må håndtere problemene.

Det samme gjorde alle hans forgjengere. Sykehuset Østfold ble planlagt da Ap bemannet helse- og omsorgsdepartementet. I det siste rødgrønne året var det Jonas Gahr Støre som var den ansvarlige statsråden for sykehusene. Han viste også jevnt og trutt til at det var helseforetakene som måtte ta beslutningene om fremtidige behov på nye sykehus.

Det var på den tiden Bent Høie var i opposisjon. Han gikk i 2013 til valg på at helseforetakene skulle avvikles slik at politikerne kunne ta tilbake styringen av sykehusene. Han huskes fortsatt for sitt løfte om at fakkeltog skulle gå mot Stortinget, og ikke mot byråkratene i helseforetakene.

Valgløftet ble begravd i slutten av forrige stortingsperiode. Helseforetaksmodellen er uforandret, og systemet er fortsatt slik at det er byråkratene i Helse Bergen som skal beregne behovet for barselplasser ved Haukeland i fremtiden. De må selvfølgelig ta hensyn til planer som sier at kommunene skal bygge opp sin barselomsorg, men de har ingen muligheter for å sikre at planene blir fulgt.

Dragkamp

Det er det bare politikerne som har. Men hvilke politikere? Det pågår en kontinuerlig dragkamp mellom kommunene og staten om finansieringen av flere jordmødre og bedre barselomsorg i kommunene. Det har skjedd ganske mange ganger at tautrekkingen om penger har ført til at tilbudene lokalt ikke er blitt bygget opp så raskt som rikspolitikerne ønsker. Det kan definitivt skje med den lokale barselomsorgen også.

Frykten for at det blir trangt på Haukelands nye kvinneklinikk er derfor så reell at det nok er nødvendig med mer enn en generell forsikring fra en statsminister som synes hele vinterens barseldebatt har vært «litt populistisk».