Strategiske valg i Forsvaret

SYNSPUNKT | Aslak Bonde skriver i et innlegg fredag 16. november at «mye må granskes etter fregatthavariet». En omfattende gransking er allerede i gang.

Statens havarikommisjon undersøker årsaken til kollisjonen og politiet etterforsker om det har funnet sted straffbare forhold. Inntil rapportene foreligger kan ikke årsak fastslås. Det er et omfattende arbeid å belyse alle forhold og det kan ta lang tid å få frem alle fakta.

• ASLAK BONDE | Fregatt-lærdommene

Men at en slik ulykke skal føre til en konseptuell diskusjon rundt hvorvidt vi skal ha fregatter eller ikke, mener jeg blir kunstig. Det valget er tatt. Sjøforsvaret har en avgjørende rolle i fred, krise og krig. Uten kontroll på havet kan vi ikke ivareta norske interesser og norsk sikkerhet.

Behovet for kontroll fordrer et troverdig og balansert sjøforsvar bestående blant annet av fregatter. Fregattene er våre mest avanserte og allsidige kampfartøy. De skal kunne bekjempe trusler i luften, på overflaten og under vann.

Fregattene er derfor avgjørende for å etablere kontroll på havet. De er dessuten en meget etterspurt ressurs i NATO. En gjenoppretting av Sjøheimevernet vil ikke være en erstatning.

Sånn er det også med stridsvogner. Landmaktforliket slår fast at vi skal ha en moderne stridsvognkapasitet i Norge. Den konseptuelle retningen er med andre ord tatt. Regjeringen har slått fast at vi skal ha moderne stridsvogner, som vil bli faset inn fra 2025 fordi det er da vi har rom for å prioritere dette i det omfattende investeringsløpet som er lagt i langtidsplanen.

Vi har også vært tydelige på å prioritere hovedtyngden av dagens Bell-helikoptre til spesialstyrkene.

At det eksisterer en konseptuell uenighet mellom regjeringen og Stortinget som Bonde refererer til, er dermed ikke riktig.

Bonde har selvfølgelig helt rett i at det i kjølvannet av ulykken kan komme en debatt om hvordan vi best innretter Forsvaret i forhold til de utfordringer vi står overfor.

Da er det naturlig at også våpenplattformer kan diskuteres. For meg som forsvarsminister er det viktig å presisere at økt kampkraft og langsiktig økonomisk bærekraft er grunnleggende i regjeringens arbeid med Forsvaret. Samtidig ser vi at de sikkerhetspolitiske endringene stiller strengere krav til tilgjengelighet, kortere beredskapstider og økt tilstedeværelse enn det som har vært tilfellet de siste årene.

Gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren baserer seg på en nøye avstemt balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi og forutsetter både bevilgningsøkninger samt modernisering og reform. 

Regjeringen har nå startet arbeidet med å utvikle en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og vår hensikt er å legge den frem for Stortinget våren 2020.

Før regjeringen gir føringer og rammer for arbeidet med ny langtidsplan, vil jeg bruke tiden til en systematisk gjennomgang av utviklingstrekk og hvilke muligheter det gir.

FRANK BAKKE-JENSEN er forsvarsminister i Solberg-regjeringen.