Så mange arbeidsdager går tapt ved streik

LO, YS og NHO går etter alt å dømme inn i helgen uten en løsning i frontfagsforhandlingene. Fristen for meklingsløsning i årets hovedoppgjør går ut ved midnatt lørdag, og Norge kan våkne til storstreik søndag morgen.

I første omgang har LO og YS varslet en bred plassfratredelse for 35.000 arbeidstakere. Dersom det blir streik blir det i utgangspunktet den sjette mest omfattende konflikten siden 1992 hva gjelder antall berørte arbeidstakere - og en snarlig opptrapping er varslet. 

• LES OGSÅ: Lønnskrav ved streik

Historisk sett er det stor fare for en omfattende konflikt.

Tall fra SSB viser at det har vært tre år med mer enn en halv million tapte arbeidsdager som følge av konflikter i arbeidslivet siden 1992. Alle falt på år med hovedoppgjør.

Generelt er konfliktnivået langt mer omfattende i sammenheng hovedoppgjør, ettersom det i slike forhandlinger forhandles om mer enn lønn - i år dreier uenighetene seg først og fremst om pensjonsspørsmål og godtgjørelse for reise, kost og losj for arbeidstakere sendt ut på oppdrag.

2010 var ifølge SSB det forrige året med en halv million tapte arbeidsdager. Siden den gang gang har konfliktnivået vært noe lavere; det ble registrert om lag 360.000 tapte arbeidsdager i 2012 og under halvparten av dette i de påfølgende hovedoppgjørene. Før 2010 var det bare i 2000 og 1996 vi har registrert en halv million eller flere tapte arbeidsdager.

Når konflikten er et faktum, påvirkes antallet tapte arbeidsdager hovedsakelig av to viktige faktorer: lengden på konflikten og antall arbeidstakere som er berørt av streik eller lockout.

I de 13 hovedoppgjørene som har funnet sted siden 1992 har det gjennomsnittlige antall tapte arbeidsdager vært 267.000 - fordelt på 32.000 arbeidstakere.

Det tilsvarer i gjennomsnitt 8,2 tapte arbeidsdager per berørte arbeidstaker.