Offentlig sektor trenger flere blåruss

Tom Bolstad er administrerende direktør i Econa og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans synspunkt her. 

SYNSPUNKT: Dagens Næringsliv omtalte nylig en masteroppgave fra NHH som bør overraske alle som beklager seg over «blåruss» i offentlig sektor. 

Oppgaven, skrevet av Caroline Dehlimarken og Emilie Marie Flaate, dokumenterer at det er langt færre siviløkonomer i offentlige ledergrupper enn i private bedrifter.

Fire av ti ledergrupper i store offentlige virksomheter har ingen siviløkonomer. Men i privat sektor har så godt som alle bedrifter – 98 prosent – funnet plass til minst én siviløkonom i ledergruppen.

Utnytte offentlige midler

I oppgaven siteres interessante forklaringer fra anonyme direktører i offentlige virksomheter, for eksempel:

«Vår oppgave er ikke først og fremst å få størst pluss på en bunnlinje, vår oppgave er å utnytte de offentlige midlene best mulig slik at vi klarer å drifte.» 

Og:

«Jeg skjønner hvorfor private har mer fokus på økonomi. Vi skal ikke tjene penger på den måten som de skal.»

Jo mer man tenker over disse utsagnene, jo rarere er de.

Påvirker alle

Norge har en stor offentlig sektor. Offentlige virksomheter dominerer innen helse, utdanning, velferd og infrastruktur, bare for å nevne noe. Mange av disse virksomhetene er blant de aller største i landet. I tillegg kommer et omfattende statlig eierskap i store kommersielle bedrifter.

Alt i alt forvalter offentlig sektor enorme verdier. Dette påvirker nær sagt alle av oss som brukere og skattebetalere, og svært mange av oss som ansatte.

For det første må de offentlige virksomhetene innse at de har bruk for sivil­økonomenes kompetanse sammen med de andre fagbakgrunnene som naturlig inngår i en ledergruppe

For meg er det derfor ubegripelig at en kompetanse som blir ansett som nærmest uunnværlig når private verdier skal forvaltes, ikke blir verdsatt av ledere som forvalter fellesskapets midler.

Hvorfor skulle økonomikompetanse være mindre viktig selv om virksomheten ikke har som mål å gå med overskudd? En slik virksomhet, som har som mål å levere best mulig tjenester innenfor et gitt budsjett, burde da være minst like opptatt av god drift og effektivitet som en bedrift som har høy avkastning som mål.

Gjensidig skepsis

Hva er det egentlig med offentlige virksomheter som gjør at siviløkonomene har en mindre viktig rolle? Er det mindre viktig å regne på investeringer når det offentlige skal stå for finansieringen? Er det mindre viktig å styre prosjekter når skattebetalerne plukker opp regningen? Er det mindre viktig å tenke på strategi når politikerne er din oppdragsgiver? Eller er det mindre viktig å drive en profesjonell og velfungerende personalbehandling for offentlig ansatte enn for private?

Er det, kort sagt, ikke så farlig med offentlig sektor?

Jeg mener tvert om at det er ekstremt viktig at et land som Norge har en veldrevet og effektiv offentlig sektor, og jeg mener siviløkonomer har en viktig rolle å spille her.

Dessverre preges bildet i dag av en gjensidig skepsis. På den ene siden viser NHH-oppgaven at offentlig sektor i liten grad vil ha siviløkonomer. På den andre siden vil siviløkonomer i liten grad jobbe der, ifølge undersøkelser vi i Econa har gjort. Det er grunn til å tro at dette er blitt en ond sirkel.

Her håper jeg begge sider kan tenke nytt.

For det første må de offentlige virksomhetene innse at de har bruk for siviløkonomenes kompetanse sammen med de andre fagbakgrunnene som naturlig inngår i en ledergruppe. 

Men for det andre bør også siviløkonomer tenke en gang til når det gjelder offentlig sektor. Du kan faktisk bidra til å forvalte enorme verdier på fellesskapets vegne, i store og avanserte virksomheter. Ja, du kan rett og slett gjøre en svært viktig og meningsfull jobb.