Ledelse eller vil-ledelse?

Tor Wallin Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT | Ledelse er ikke enkelt. Antall kurs, seminarer og debatt-innlegg om temaet i ulike medier, viser dets kompleksitet.  Likevel er det mange som sliter med dårlige ledelse. Men faget mister ikke sin relevans på grunn av dårlig håndtverk.

Felles for de fleste ansatte er at mens noen har opplevd god ledelse, har noen opplevd dårlig ledelse. Men det gjør ikke ledelse til noe uønsket.

Samfunnsøkonom Eric Nævdal har åpenbart et horn i siden til ledelseslitteraturen, ref hans panel-opptreden under Arendalsuken i år og hans innlegg i Dagens Næringsliv 1. oktober 2018. Hans svar i DN 10. oktober på replikker fra professor i ledelse ved BI, Linda Lai, og meg 3. oktober samme sted, lover ingen bedring eller innrømmelse.

Jeg skal gi Nævdal rett i at ingen fagdisiplin er perfekt fra fødselen av. Forskning og praksis bringer oss stadig nærmere en bedre forståelse og utøvelse av faget. La meg bruke samfunnsøkonomi som eksempel på en slik faglig evolusjonær utviking til det bedre.

Med samfunnsøkonomen Thomas Malthus’ (1766 - 1834) snevre syn på mennesket og verden, ble faget lenge kalt «the dismal science». Med fagets utvikling mot ren matematikk og teoretiske modeller, vil mange hevde at faget ble enda mer marginalt. 

Men gjennom forskning og anvendelse av faget har man for eksempel angrepet en grunnpilar: mennesker er økonomisk rasjonelle. Noe de ikke er. I senere tid har psykologi blitt introdusert til faget og en ny retning og syn har vokst frem gjennom adferdsøkonomien. At fagfeltet har fått en generell aksept og anerkjennelse, finner vi for eksempel i Nobelprisvinnerne Daniel Kahneman i 2002 og Richard Thaler i 2017 som har bidratt til utvikling av faget. I Norge er Norges Handelshøyskole langt oppe og fremme innen dette området gjennom sitt Senter for Fremragende forskning: FAIR. 

Men faget står ikke stille. I 2018 vinner økonomene Paul Romer og William Nordhaus den samme prisen for å ha inkludert teknologi og miljø som viktige vekstfaktorer. Romer fikk prisen for betydningen av teknologi som en selvgående vekstfaktor for økonomisk vekst og Nordhaus for å inkludere klimaendringer som en begrensende faktor i de samme modellene. Gradvis kommer vi nærmer en bedre forståelse av samfunnsøkonomien.

Som samfunnsøkonomene, slutter heller ikke ledelsesforskere som for eksempel BI-professor Linda Lai å undervise faget mens hun og andre utvikler en bedre forståelse av faget. Derfor fortsetter politikere å lytte til samfunnsøkonomene og ledere til siviløkonomene.