KrF vil i ­regjering – men hvilken?

POLITISK ANALYSE: Denne fredagen avslutter Stortinget vårsesjonen og dermed er det første året av stortingsperioden 2017-2021 historie. Sannsynligheten er stor for at det vil bli stående som et unntaksår – en periode der regjeringens styringsgrunnlag var uklart og der det politiske arbeidet nesten kontinuerlig kom i skyggen av #metoo-saker, mistillit mot Stortingspresidenten og en dramatisk diskusjon om hva det skal være mulig for en statsråd å skrive på Facebook.

Utvidelsen av regjeringen i januar var illustrerende. Det er høyst uvanlig i Norge at det går fire måneder etter et valg før det materialiserer seg i en ny regjering. Regjeringen fikk ikke startet arbeidet sitt på ordentlig før i vinter. Etter det har den brukt mye tid på å forholde seg til KrF – partiet som vipper flertallet mellom rødgrønn og borgerlig side. De rødgrønne – spesielt Arbeiderpartiet – har også brukt mye krefter på å få KrF med seg på å danne flertall mot regjeringen. Noen ganger har de lykkes, andre ganger ikke.

KrFs manøvreringer i Stortinget har det ikke vært lett å bli klok på. Det er absolutt ingen som ser noe mønster. KrF danner oftere flertall med de borgerlige enn med de rødgrønne, men det er i stor grad et resultat av én stor enighet i høst – nemlig den om statsbudsjettet for inneværende år. Den har ført til at KrF automatisk forkaster alle forslag fra opposisjonen som medfører økte kostnader i 2018.

I Stortinget er det imidlertid én ting de aller fleste utenfor KrF har merket seg: Partiets folk ser ut til å mistrives med situasjonen. Stortingsrepresentantene er overarbeidet fordi alle lobbyister og alle andre partier jobber for å få dem på sin side. Paradoksalt nok er partiet heller ikke fornøyd med det kvantitativt store gjennomslaget det siste året. På torsdagens oppsummerende pressekonferanse presenterte KrF 40 små og store seiere. Knut Arild Hareide fortalte om hvordan KrF i mange saker er det eneste partiet som får flertall for absolutt alle forslag. Det er nesten for mye av det gode – KrFs profil blir lite tydelig når partiet får masse medieoppmerksomhet i saker som ikke er spesielt viktige verken for de tillitsvalgte eller for velgerne.

Som Knut Arild Hareide sa det på pressekonferansen: Etter at KrF ble enig med regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett, fikk KrF masse oppmerksomhet for at det hadde klart å fjerne det såkalte dødsgebyret (gebyr på skifteattest). Det er ikke akkurat den saken vi snakket om i valgkampen, sa Hareide lakonisk. Deretter kom han med en lang og entydig argumentasjonsrekke for at det er bedre å være i regjeringsposisjon: Der kan man legge premissene for sakene.

Selv om ingen sier det rett ut nå, ser dette ut til å være en omforent holdning blant toppene i Kristelig Folkeparti. Det er tid for å komme i regjering igjen. Sist gang var i 2005.

Det eneste vi kan anta med ganske stor sikkerhet, er at det blir drama i Stortinget til høsten, og at dagens uoversiktlige parlamentariske situasjon ikke kommer til å vare

Med en slik holdning hos ledelsen er det duket for regjeringsdiskusjoner fra den siste helgen i september. Fredag 28. september skal KrFs landsstyre bestemme seg for hvilke saker partiet skal profilere seg på i resten av stortingsperioden og før valgene i 2019 og 2021. Når det valget er gjort, skal partiet diskutere hvordan man jobber best for å rendyrke profilen. Ettersom det allerede ser ut som om toppene ønske å gjøre det fra regjeringsposisjon, gjenstår det bare å velge hvilken regjering.

Valget kommer til å bli pinefullt. Kanskje så vanskelig at partiet ombestemmer seg i løpet av høsten og likevel ender opp med å fortsette i vippeposisjon i Stortinget. Det kan skje, dersom KrF av en eller annen grunn skulle få et løft på meningsmålingene frem til september eller om det skulle skje andre uforutsette ting. I dag er imidlertid sannsynligheten aller størst for at partiet vil foreta valget. Det kommer heller ikke til å bruke veldig lang tid. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad sa til Dagbladet denne uken at partiet må bestemme seg før neste vårs landsmøte. Han ble ikke motsagt av de andre i partiledelsen på torsdagens pressekonferanse. Antageligvis blir valget tatt i høst – i forbindelse med, eller før budsjettforhandlingene. Det kan også hende at det blir tatt i forbindelse med kontrollkomitéens behandling av Riksrevisjonens rapport om regjeringens sviktende arbeid med terror-forebygging.

Flertallet på Stortinget tror fortsatt at KrF da vil starte en prosess som ganske raskt ender med at de slutter seg til Venstre i Erna Solbergs regjering. Troen på at KrF vil gå til høyre er imidlertid mindre bastant nå enn rett etter valget. Spesielt lav var den etter høstsesjonen der KrF hadde påført regjeringen mange store nederlag. Nå i vår oppfatter regjeringspartiene at KrFs stortingsrepresentanter har vært litt mer imøtekommende, men det er ingen av dem som sitter med en sterk følelse av at partiet forbereder seg på å gå inn i en blå grønn allianse.

I Arbeiderpartiet og i Senterpartiet er oppsummeringen at man har hatt mye godt samarbeid med KrF i mange saker og at det er en stor grad av felles verdigrunnlag. Samtidig har de opplevd en god del enkeltsaker der KrF har startet en prosess med å være enig med dem, men endt opp med å inngå avtale med regjeringspartiene. I en del av disse sakene er det åpenbart KrFs budsjettavtale som har spilt inn. Knut Arild Hareide er blitt gjort oppmerksom på at noen av hans representanter har gått med på forslag som kan koste penger i 2018, og da har han gitt beskjed om at KrF likevel ikke kan danne flertall med de rødgrønne.

Spørsmålet er så om man ut av dette kan gjøre noen sannsynlighetsberegninger av partiets veivalg. På denne plass er det tidligere skrevet at det er en ganske stor sannsynlighet for at KrF vil bytte side og gå inn i en regjering sammen med Ap og Sp. Det er også mulig uten at man bryter med løftet som ble gitt til velgerne før valget. Da slo landsstyret og landsmøtet utvetydig fast at partiet ikke kunne sitte i regjering med Frp.

Selv om Sylvi Listhaug er ute av regjering, står Frp like langt fra KrF nå som før valget. Det skal mye til før partiets landsstyre bestemmer seg for å bryte med et klart løfte til velgerne. På den annen side: Det har skjedd før – om enn for lenge siden. I 1981 gikk KrF til valg på at det aldri kunne være med i en regjering som administrerte abortloven. To år etter var partiet inne i Willoch-regjeringen.

Der står saken. Det eneste vi kan anta med ganske stor sikkerhet, er at det blir drama i Stortinget til høsten, og at dagens uoversiktlige parlamentariske situasjon ikke kommer til å vare.

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.