Kinas fordeler og ulemper innen kunstig intelligens

SYNSPUYNKT | Verdens ledende økonomier kjenner betydningen av kunstig intelligens (AI) når det gjelder å skape økonomisk vekst. Kina er intet unntak.

Investeringene i Kina kommer ikke bare fra staten. I april 2018 ble SenseTime Group Ltd, med støtte av Alibaba, smykke seg «med tittelen» verdens mest verdifulle oppstartsbedrift innen AI, med en omsetning på 600 millioner USD.

Spådommen er at AI vil øke Kinas BNP med 26,1 prosent innen 2030.

I tillegg til massive investeringer er det også andre faktorer som gir Kina en fordel med tanke på å utvikle kunstig intelligens. Kina har over 700 millioner internettbrukere, noe som er et klart fortrinn for datamengden som kan brukes til å lære opp læringsalgoritmene for AI.

Landets unike sosialistiske markedsøkonomi gir myndighetene betydelig kontroll over markedskreftene. Dette skaper tettere samarbeid mellom næringsliv og myndigheter og gir Beijing økonomiske ressurser til å innføre AI-initiativene i en rekke bransjer.

Kina har dessuten relativt få lover som beskytter personvernet. Myndighetene har dermed omfattende tilgang til forbrukerdata, som er en nøkkel til utvikling av AI.

Til tross for store investeringer og lett tilgang til data, tror vi likevel at Kina vil ha problemer med å realisere sine ambisjoner innen AI. Det viktigste hinderet for utvikling av AI i Kina er ikke manglende finansiering, men mangel på innovasjonstalent.

Kina mangler ikke de rent tekniske talentene – tvert imot. Tallet på uteksaminerte realfagskandidater har hatt en spesielt eksplosiv økning som følge av myndighetenes satsing på å utvikle teknisk arbeidskraft. I 2013 fullførte 40 prosent av de kinesiske studentene en grad i realfag, noe som er over det dobbelte av gjennomsnittet for USA.

Vi tror likevel at utviklingen innen AI vil flate ut, rett og slett fordi Kina mangler innovasjonstalent. Dette er en begrensende faktor som ikke lett lar seg endre med statlige pålegg, ettersom talentet må dyrkes frem ut fra en entreprenørkultur, som er en stor mangelvare i Kina.

De siste årene har Kina importert sine AI-talent fra utlandet. Ifølge LinkedIns globale rapport om AI-talent som ble publisert i juli 2017, kommer 44 prosent av de utenlandske AI-talentene som jobber i Kina, fra USA, fulgt av Storbritannia og Frankrike på andre- og tredjeplass.

Nesten 90 prosent av de utlyste stillingene innen AI i fastlands-Kina blir stående ubesatt hvis de ikke tilbys til utenlandske kandidater. Ifølge Wang Di, som er vice-president i LinkedIn Kina, økte antall kinesiske stillingsutlysninger innen AI på LinkedIn fra ca. 50.000 i 2014 til 440.000 i 2016. I to ulike rangeringer – IMD World Talent Report og Digital Competitiveness Report – ble Kina henholdsvis nummer 40 og nummer 31 av 63 land.

Demperne på den kinesiske kreativiteten starter i skolen og fortsetter gjennom høyere utdanning.

Jack Ma, grunnleggeren av Alibaba Group, hevder at det kinesiske utdanningssystemet ikke gir elevene nok tid til å ha det gøy, utforske og eksperimentere. Det er gjerne i slike øyeblikk det dukker opp spennende ideer. Kinesiske studenter, særlig på universitetsnivå, er så opptatt av det akademiske at de sjelden har mulighet til å eksperimentere med læring og utvikling utenfor klasserommet.

En studie gjennomført av forskere ved Kyungpook nasjonale universitet i Sør-Korea for å analysere kreativiteten ved kinesiske og koreanske universiteter, konkluderte med at kinesiske studenter ved topp rangerte institusjoner var mindre kreative enn studentene ved mindre prestisjetunge utdanningssteder.

Når de kommer ut i arbeidslivet sliter disse kandidatene med å bryte ut av det disiplinerte og gjennomstrukturerte miljøet.

Konsekvensen er at de gjerne leverer overfladiske, mekaniske innovasjoner som krever lite fantasi.

Studentene, som etter å ha bestått de knallharde opptaksprøvene og kommer inn ved de fremste universitetene i Kina, opplever at kreativiteten blir dempet av et system som belønner pugging fremfor selvstendig tankegang.

Kina uteksaminerer dobbelt så mange som USA fra høyere utdanning, men dyrker ikke entreprenørånd og kreativ tenkning hos denne høyt utdannede arbeidskraften.

Kulturen spiller også en viktig rolle. Mens risikovillighet og entreprenørskap er en del av bakteppet i mange vestlige kulturer, er den kinesiske mentaliteten gjennomsyret av enhet, lydighet og renommé. Både i dagens kommunistiske system og i kulturen i det gamle Kina har det vært lagt stor vekt på sosial samhørighet. I stedet for å prioritere egne interesser blir kinesere oppmuntret til å tenke kollektivt og sette fellesskapet foran individet. Det blir ansett som viktig at man ikke taper ansikt, noe som fører til at folk ikke tør å ta sjanser, fordi de er redde for at det skal gå ut over den sosiale posisjonen deres.

Disse sterke kulturelle normene er en trussel når det gjelder å utvikle innovativt mot, noe som er helt nødvendig for å skape nye ideer.

Konfusianismen understreker dessuten hvor viktig det er å vise lydighet overfor overordnede.

Medarbeiderne vil derfor ofte følge lederne blindt, uten å stille spørsmål.

Disse kulturelle faktorene blir dermed begrensende for hva kinesiske selskaper kvalitativt kan produsere. Det hjelper heller ikke at AI-forskere i Kina ikke har tilgang til viktige forskningsverktøy, som Google, på grunn av myndighetenes sensur.

Digitale kinesiske kjemper som Alibaba, Tencent og Baidu har oppveid for disse kulturelle barrierene med hurtighet og fleksibilitet. Hyppige små, trinnvise endringer kan skape store innovasjoner over tid. Tencents WeChat var i utgangspunktet en direkte kopi av WhatsApp, men tusenvis av runder med gjentatte forbedringer har gjort den til noe langt mer imponerende. AI er imidlertid lovløst farvann, og innovasjonene her er gjerne mindre lineære enn for apper, spill og markedsplasser. Det er lite sannsynlig at de kinesiske kjempene kan bruke raske, trinnvise metoder for å veie opp for mangelen på AI-innovasjon.

Kina har potensial til å bli den overlegne, globale supermakten innen AI-innovasjon. De har tilgang på både penger og andre ressurser, og folket har en uendelig intellektuell kapasitet.

Men i øyeblikket er det kulturelle klimaet svært restriktivt når det gjelder innovasjon. Ved å stimulere til kreativitet fra tidlig alder og redusere de strukturelle barrierene, ville Kinas modell for AI-utvikling bli mer bærekraftig.

Tunge investeringer på forskning og utvikling vi få fart på økonomien en stund, men fortsatt mangel på innovativt talent kan føre til stagnasjon.

Professor Michael R. Wade er direktør for Global Center for Digital Business Transformation ved den internasjonale handelshøyskolen IMD i Lausanne.

Amanda Bris studerer datavitenskap ved Boston College og er Chief Information Officer i Canor, samt tidligere praktikant ved IMD Global Center for Digital Business Transformation.