Jeg ønsker meg privatlivets fred i 2018

Tor Wallin Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT: GAFA-selskapene har vokst opp og blitt globale monopolister i brukerdata. Som med tobakkselskapenes vekst på 1960-tallet oppdaget vi for sent hvor vanskelig det er å slutte å bruke deres produkter. Vil 2018 være året hvor brukerne med det nye EU-direktivet GDPR kan få litt privatliv igjen? Kanskje!

Når vi sitter ved årsslutt og tenker bakover og fremover, er det en rekke ting som vil være viktig for 2018. Stor oppmerksomhet vil debatten om privatlivets fred (privacy på Engelsk) få. Privacy er definerts som en persons rett til å kontrollere tilgang til sin personlige informasjon.

Dette er en rett vi har eller er i ferd med å miste. Når jeg sier det, er det med bakgrunn i Internett og alle de elektroniske sporene som vi legger igjen etter oss hvert minutt av døgnet, uken, måneden, og året. Et enkelt søk med Google på hva som skjedde i løpet av ett Internett minutt i 2017, fjernet enhver tvil. Her er noen aktiviteter:

• 900.000 Facebook innlogginger

• 3,5 millioner Google søk

• 1,8 millioner SnapChat meldinger

• 46200 Instagram opplastninger

• 990.000 Tinder tittinger

Vi er med andre ord veldig aktive og veldig koblet på Internett gjennom PCer, nettbrett og smarttelefoner. Men det stopper ikke der. Stadig flere produkter har innebygget smart teknologi med nettkobling. La meg gi noen eksempler.

En type støvsugerrobot, som mange har hjemme, har innebygget GPS, nettkobling og kunstig intelligens for at den skal lære seg den mest effektive måten å rengjøre rommene i huset på. Lesebrettet Kindle følger med hvor du avsluttet lesingen sist slik at den kan begynner på samme sted neste gang. Smarttelefonen kan hjelpe med å finne nærmeste bibliotek fordi den vet hvor du er.  Eksemplene viser hvor effektivt og bekvemt livet er eller kan bli ved bruke av smarte produkter. Men bekvemmeligheten har en skyggeside.

GAFA-selskapene har fått utvikle seg i en periode hvor kunder, innbyggere og politikere ikke skjønte hva som foregikk

Men det mange ikke tenker på er at mange produsenter samler inn disse dataene uten at brukerne vet at det skjer eller har gitt tillatelse til det. Støvsugerroboten sender daglig informasjon om eiernes leiligheter til produsenten som vil selge denne kartinformasjonen til en tredjepart. Utviklerne av Kindle, Amazon, vet når du leser, hva du leser, hvor fort du leser, og hvor mye du leser. Denne kunnskapen brukes til å selge deg andre bøker eller produkter. Med selvkjørende biler vil vi etterlate oss enda flere elektroniske spor som kan ha stor verdi for andre.

Men de to verstingene når det gjelder å samle data om brukerne, er Facebook og Google som er som to monopol-grossister i brukerdata. Facebook har i 2017 i overkant av 2 milliarder registrerte brukere og ”hele verden” bruker Google for informasjonssøk. I tillegg eier de selskaper som Whatsapp (en milliard brukere) og Youtube (1,3 milliarder brukere). Summen av alle Facebook og Whatsapp oppdateringene og Google og Youtube søk gir dem en unik innsikt i hva mennesker er opptatt av i store deler av verden – til enhver tid.  At de sammen med to andre tilsvarende selskaper – Amazon og Apple - er sentralisert i ett land med ett sett av lover og regler, gjør ikke saken bedre.

GAFA-selskapene har fått utvikle seg i en periode hvor kunder, innbyggere og politikere ikke skjønte hva som foregikk. I dag er vi blitt for avhengige av dem til å forby dem.

Håpet er det nye EU-direktivet General Data Protection Regulation(GDPR) som innføres 25 mai 2018. GDPR definerer en minimum standard for håndtering, sikring og deling av personlige data fra EU innbyggere. Virksomheter som ikke etterlever direktivet, vil bli bøtelagt med inntil EUR 2 millioner eller 4% av brutto omsetning, avhengig av hva som er størst.  Til tross for dette er det mange som mener at privatlivets fred er en tapt sak og at GDPRs funksjon vil være å gjøre situasjonen litt mindre ekkel. Likevel ønsker jeg meg mer privaliv i 2018.