Industriell utvikling for gjenvinnings-bransjen

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Avfalls- og gjenvinningsbransjen omsetter for 25 milliarder og sysselsetter ca. 8800 personer. Siden 2004 har antall sysselsatte økt med ca. 3000 personer og omsetningen har doblet seg. Bedriftene er leverandører av resirkulerte råvarer og brensler foredlet fra avfall, til prosessindustri, nasjonalt og globalt. I tillegg tar industrien hånd om farlig avfall og sørger for sikker håndtering av miljøfarlige kjemikalier.

Det er altså mye som fungerer godt i avfallspolitikken.

Vårt perspektiv er at håndtering av avfall skal skje på en stadig mer innovativ og ressurseffektiv måte. Det er naturlig å se for seg en utvikling mot større og mer avanserte gjenvinningsanlegg med kapasitet til å konkurrere om avfall regionalt, nasjonalt og nordisk. Dette vil kreve store og langsiktige investeringer. Da trengs rammebetingelser som fremmer privat næringsutvikling og industrialisering.

Norsk Industri gir åtte råd for hvordan det kan legges til rette for en slik utvikling.

1. Trepartssamarbeid, industriell kompetanse, satsing på FoU og et konkurransedyktig skattesystem er viktige faktorer for all industri. Dette gjelder naturligvis også for norsk gjenvinningsindustri.

2. Gjenvinningsbransjen er del av et internasjonalt råvaremarked. For at ressursene i avfallet skal kunne utnyttes effektivt må avfallsråstoffet etterspørres i et marked. Internasjonal handel med resirkulerte råvarer er derfor en forutsetning for en miljømessig fornuftig avfallspolitikk. Dette gjelder uavhengig av om vi snakker om returmetaller, papp/papir, plast eller avfallsbrensler.

3. Vi må utnytte materialressursene i avfallet bedre. Norsk Industri har i en årrekke bedt om at det innføres krav til utsortering av resirkulerbart avfall. De fleste kommuner og bedrifter har allerede innført gode kildesorteringsløsninger. Et forskriftskrav er nå fornuftig og vil få med etternølerne.

4. Det må gjelde like vilkår mellom offentlige og private bedrifter som konkurrerer i kommersielle avfallsmarkeder. Kommunale avfallsselskap som har monopol på eierkommunenes husholdningsavfall og samtidig driver kommersiell virksomhet vil bevisst eller ubevist påvirke konkurransen ved at den kommersielle virksomheten nyter fordeler av monopoloppgavene. Dette er problematisk og har også vært adressert i rapporter fra konkurransemyndighetene.

5. Forurensningsloven skiller tydelig mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Kommunene har ansvaret for å sørge for innsamling og behandling av avfallet som oppstår i husholdningene, mens avfallet som oppstår der det drives virksomhet, enten privat eller offentlig, er næringsavfall og gjenstand for konkurranse. Denne ansvarsfordelingen har fungert godt i 14 år. Kommunesektoren har tatt til orde for at kommunene bør får ansvar for mer av næringsavfallet. Norsk Industri avviser dette. Vi er ikke kjent med at noen virksomheter ønsker å bli underlagt kommunalt avfallsmonopol.

6. Europeisk regelverk legger sterke føringer på avfallspolitikken. Ett eksempel er EUs initiativ innen det vi kaller sirkulær økonomi. Norske myndigheter og næringsliv må derfor samarbeide og delta aktivt i EU-prosesser på avfallsområdet. Norsk lovgivning bør tilpasses til EUs sirkulære økonomi.

7. Stortinget har vedtatt et nasjonalt mål om at veksten i avfallsmengdene skal være betydelig lavere enn den økonomiske veksten. Tradisjonelt er det slik at vekst i forbruket gir økte avfallsmengder. Unntaket er landbasert industri, der økonomisk vekst forbindes med reduserte avfallsmengder. Dette skyldes at det er lønnsomt for industrien å redusere avfallsmengdene og utnytte biprodukter. Andre sektorer har noe å lære av industriens kontinuerlige miljøarbeid.

8. For mye av avfallspolitikken handler om innsamling av husholdningsavfall. Norsk Industri anbefaler at kommunene løser denne oppgaven ved å bruke markedet og vektlegger kvalitet og miljø ved offentlige anbudskonkurranser. Men, dette er beslutninger som tas lokalt av den enkelte kommune. Innsamling av husholdningsavfall er imidlertid kun en liten del av det gjenvinningsindustrien representerer. 80 % av avfallsmengdene som oppstår er næringsavfall. Det er da viktig at avfallspolitikken stimulerer til langsiktighet og industrielle investeringer.