Hva med en jobb i industrien?

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Jeg våknet 1. mars til nyheten om «frisk industrivekst». Det er innkjøpssjefene i norske industribedrifter som melder om høy aktivitet også i februar måned. Riktignok er oppgangen i februar noe lavere enn rekordoppgangen i antall ordrer i januar. Men det ser sjeføkonomer utelukkende som en korreksjon av den sterke oppgangen i årets første måned.

La oss se bak tallene statistikkene formidler, inn i bedriftenes «virkelige» liv. Der er det mye spennende å merke seg: Ta for eksempel Rauma Ullvarefabrikk, en tradisjonstung og velkjent tekstilbedrift. Rauma-bedriften er nå blant de første tekstilbedriftene i verden som har digitalisert strikking av gensere.

Firedoblet produksjon

Hva innebærer dette? Jo, en ett tonn tung 3D-strikkemaskin er anskaffet. Denne er i stand til å strikke hele, flerfargede plagg med mønster. På Rauma strikkes det nå Marius- og Varde-gensere for harde livet. Den nye teknologien gir en firedobling av produksjonen pr. ansatt og gjør det lønnsomt å produsere i Norge, selv med norske lønninger.

Digitaliseringsutfordringen har nådd svært mange norske industribransjer i løpet av de siste årene. Digitalisering endrer samfunnet på mange områder, men gir oss også nye muligheter. For industribedrifter som produserer avanserte varer og produkter, gjør den digitale transformasjonen seg gjeldende på stadig nye områder av bedriftens produksjon og virksomhet.

Økt konkurransekraft

Vi kan fastslå at digitaliseringen for lengst griper inn i hele verdikjeden. Nye produkter, markeder og forretningsmodeller utvikles. Tjenester og produksjon flyter sammen og blir dermed vanskeligere å skille fra hverandre. Mange bedrifter ser ny teknologi som en mulighet til å øke sin konkurransekraft.

Her er det selvsagt snakk om et internasjonalt teknologikappløp: det norske bedrifter gjør, finner i stor grad sted også hos internasjonale konkurrenter, særlig de som er lokalisert i verdensledende industriland.

Komplekse oppgaver

Den økende bruken av meget avanserte industriroboter endrer vår oppfatning av hva industri er. Den nye generasjonen roboter er mer mobile, sammenknyttet og kan samarbeide med mennesker om stadig mer komplekse oppgaver.

Den økende bruken av meget ­avanserte industriroboter endrer vår oppfatning av hva industri er.

Oppdrettsindustrien er en bransje der digitalisering endrer virkeligheten. Bedriften Biosort har eksempelvis utviklet iFarm i tett samarbeid med oppdrettsselskapet Cermaq, med støtte fra Innovasjon Norge. Gjennom digitalisering vil iFarm endre oppdrett til det de kaller «individbasert dyrehold». Ferdig utviklet vil iFarm redusere produksjonskostnadene, bedre fiskevelferden og redusere miljøavtrykket. 

Norges smarteste

I fjor ble Brunvoll i Molde kåret til «Norges smarteste industribedrift». Bedriften er verdenskjent for sine thrustersystemer for manøvrering av avanserte skip. Brunvoll har lang tradisjon for å jobbe med digitalisering, både i form av robotisering og i form av å bygge digitale tjenester sammen med produktleveransene.

Oljeindustrien – inklusive leverandørindustrien – er stadig vår viktigste næring. Samarbeidsarenaen Konkraft har det siste året gjennomført et stort prosjekt, kalt «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring». Her blir blant annet digitalisering og nye samhandlingsmetoder viet mye oppmerksomhet.

Digitaliserte oljeleverandører

Vår produktivitet øker når ny teknologi tas i bruk. Og høy produktivitet er avgjørende for konkurranseevnen til et land som Norge, som har både et høyt kostnadsnivå og nyter godt av høy levestandard. En bedrift som Aker Solutions leverer i Johan Castberg-prosjektet fra brønn til topside, og fra tidligfase til leveranse, service og levetidstjenester.

Ser vi på Technip FMC – en annen viktig og høyteknologisk leverandørbedrift – så har de utviklet en digital tjeneste som gir nøyaktig og umiddelbart svar på hvordan tilstanden er i de forskjellige brønnene (såkalt brønnintegritet). Denne kunnskapen er helt avgjørende for miljø, økonomi og utviklingsgrad i havbunnsproduksjon av olje.

Industrien må videre

Ny teknologi er, som vi forstår, bransjeoverskridende. Det som kommer av ny teknologi i en bransje, lar seg anvende også i andre. Bra er det. For industrien må videre. Næringsministeren etablerte i fjor et topplederforum for digitalisering av industrien. Dette er et forum som vi i industrien forventer oss mye av, for det er fremsynte og kunnskapstunge mennesker som er håndplukket til å sitte i forumet.

Fjorårets viktigste nyvinning var likevel de såkalte «katapultene», som det nå er etablert to av, i Raufoss og på Sørlandet. Raufoss-katapulten (MTNC) skal utvikle og demonstrere innovative produksjonsprosesser i samarbeid med industri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. På Sørlandet er katapulten Future Materials etablert. Denne skal tilby materialtekniske tjenester i en sirkulær økonomi. 

Min konklusjon? Det skjer vanvittig mye spennende, i hele industri-Norge. Unge mennesker som lurer på hva de skal bli og hvor de skal satse, gjør utvilsomt klokt i å orientere seg mot industrien.