Fregatt-lærdommene

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

ANALYSE: Det er en diskusjon som fortsatt er meget relevant for utviklingen av Hæren.

Det var på tide at Norge fikk en ny måleenhet. I noen tiår ble alle pengekrav i den offentlige debatten sammenlignet med kostnadsoverskridelsene på Statoils anlegg på Mongstad. De fleste satsinger kunne finansieres med en halv mong eller noe slikt. Heretter vil det være fregatter interessorganisasjonene viser til. Først ut denne uken var advokatforeningen som minnet om at utgiftene til å drifte hele domstolsapparatet bare utgjør en halv fregatt.

• FORSVARSMINISTER BAKKE JENSEN SVARER | Strategiske valg i Forsvaret

Det fine med fregatt-sammenligningen er at den også er tøyelig. Dersom skipet er totalhavarert utenfor Sture-terminalen på Vestlandet, er det vel fire milliarder som er sunket i sjøen. Dersom vi heller ser på hva det vil koste å anskaffe en ny, kommer summen opp mot ti milliarder, i følge et anslag forsvarskommentatoren i Dagens Næringsliv har gjort. 

Og ny fregatt må vi kanskje ha. En så stor del av det maritime forsvaret er basert på fregattene at det betyr en vesentlig svekkelse, dersom antallet går ned fra fem til fire. Ikke minst har vi sett hvor sårbart det er å basere en stor del av forsvaret på de avanserte og meget effektive fregattene. I krigssituasjoner er det antageligvis langt vanskeligere enn i fredstid å sette dem ut av spill, men risikoen vil alltid være der. Det er skummelt å tenke på at det bare kreves fire effektive angrep fra en eventuell angriper å sette en stor del av sjøforsvaret ut av spill. De nye ubåtene som skal komme er også ment å gi oss et effektivt forsvar, men de skal ha andre oppgaver enn fregattene har.

Færre båter?

Kanskje hadde det vært lurt å basere seg på mindre og flere båter. En slik diskusjon skal det ikke gås inn på her, men en tilsvarende debatt går for fullt i Hæren. Da regjeringen for en drøy måned siden la frem forslaget til statsbudsjett for neste år, unnlot Forsvarsdepartementet nok en gang å følge opp en ganske klar bestilling fra stortingsflertallet om å få nok helikopter til Bardufoss og å komme i gang med stridsvogn-satsingen. I Stortinget er det nå en ganske bred forståelse av at forsømmelsene ikke først og fremst skyldes pengemangel eller vrangvilje, men at det er konseptuell uenighet som ligger bak.

En så stor del av det maritime forsvaret er basert på fregattene at det betyr en vesentlig svekkelse, dersom antallet går ned fra fem til fire

Departementet og forsvarsledelsen vil rett og slett bruke mer tid på å ta stilling til spørsmålet om vi skal satse tungt - på stridsvogner og store kamphelikopter, eller om vi skal satse lett – på små pansrede bilder med lette våpen og uten stor helikopterkapasitet. Svaret på dette spørsmålet avhenger i en viss grad av hva slags krig vi tror vi skal forberede oss på. Kan det bli snakk om en ordinær invasjon, eller kommer det nålestikksoperasjoner fra den antatte fienden i øst? Svaret avhenger også av teknologiske fremskrivninger. Hvor mange nye effektive våpen kan vi anta at vi blir møtt med, og i hvilken grad vil vi utvikle teknologi som gjør det mulig å beskytte våre egne styrker.

I denne diskusjonen er det relevant både å koble inn kampfly og fregatter. En forutsetning for at det er fornuftig av Norge å satse på de nye F35-flyene er at vi antar at det er veldig vanskelig for kommende fiender å sette dem ut av spill. Flyene har så mange avgjørende oppgaver i vårt totale forsvarskonsept at det er katastrofalt om de blir skutt ned, eller av andre grunner ikke kommer på vingene.

Får vi svar?

Granskingen av Helge Ingstad-havariet vil kunne gi oss en god del informasjon om hvor sårbare fregattene er. Dersom det var menneskelig svikt, og et dårlig samspill med den sivile kystovervåkingen som ligger bak, kan man gjøre tiltak som gir rimelig trygghet for at det ikke vil være like lett å senke en fregatt i tider der det virkelig gjelder.

Dersom det var teknologien som sviktet, eller aller verst, dersom det er mistanke om at navigasjonssystemet ble manipulert, er det verre. Da kan vi risikere at vi vil basere en stor del av forsvaret vårt på en teknologisk plattform som ikke har vist seg å være motstandsdyktig nok. Man kan alltid sikre seg at den samme feilen ikke skjer igjen, men det vil hele tiden være uro knyttet til et system som har vist seg å være for dårlig én gang. Da er det fare for at det vil åpenbare seg nye sikkerhetshull.

Så vil offentligheten antageligvis aldri få vite det sikkert, dersom det er teknologien eller manipulering som ligger bak. Det er nå politiet og havarikommisjonen som etterforsker havariet, men det er Forsvaret som må gi dem tillatelse til å se på de mest sensitive informasjonssystemene. Om det skulle være noe hold i de teoriene som nå dukker opp – blant annet i Minerva - om manipulering av navigasjonssystemer, vil de garantert ikke la offentligheten få kjennskap til det. Ikke bare ville prestisjetapet være enormt, det ville også være dumt å bekrefte offentlig at fregatten er mer sårbar enn den ser ut til å være.

Langsiktighet

Dette betyr at nesten uansett hva Forsvaret, politiet og havarikommisjonen kommer frem til i sine granskinger, så vil det hele tiden knytte seg en tvil til konklusjonene. Offentligheten vil lure på om fregattene er så effektive og usårbare at det er lurt å sette mye av vår forsvarskraft på dem.

Så er spørsmålet hva som er alternativet. Det kommer antagelig ikke til å bli utredet – verken for sjø- eller luftstyrkene. Til det har vi bundet alt for mye av fremtidige forsvarsinvesteringer i kampfly og ubåter som – sammen med fregattene – skal utgjøre ryggraden i vårt nasjonale forsvar. Det er egentlig bare i Hæren at det fortsatt er handlingsrom – i hvert fall på noen tiårs sikt.

På den annen side. Forsvarsplanlegging og våpenutvikling er meget langsiktig. Det er allerede nå tid for å begynne å skisse forsvaret slik det skal se ut mot midten av dette hundreåret. Da kan det hende at tiden for de store og rådyre våpen-plattformene vil være over. Kanskje til og med Sjøheimevernet vil gjenoppstå – med masse små enheter som kan tåle skipshavarier uten at både forsvarskraft og forsvarsbudsjett settes over styr.

• FORSVARSMINISTER BAKKE JENSEN SVARER | Strategiske valg i Forsvaret