– Flere burde satse på kompetansefond

Nordmenn tar stadig mindre videreutdanning. IT-bedrifter ansetter færre nordmenn og flere utlendinger, rett og slett fordi de er mer kompetente. Samtidig skal landet omstilles.

Det haster med å finne en løsning dersom ikke Norge skal miste godt betalte jobber til konkurrenter i andre land.

– Fire av ti bedrifter mister oppdrag fordi de ikke får tak i den kompetanse de trenger. Derfor trenger vi en kompetansereform som gjør at vi får påfyll av kunnskap og kompetanse, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner da han åpnet innspillskonferansen på Gjøvik nylig, den første av syv.

Kaster penger etter det

Mens vi venter på regjeringens kompetansereform, som igjen venter på Jan Tore Sanners kompetanseturné og kompetanseutvalgets rapport, har Arbeiderpartiet lansert et forslag om et kompetansefond.

Så langt er det lite detaljer rundt forslaget. Ap har ikke sagt noe om hvor stort fondet skal være eller hvem som skal kunne søke om støtte fra det.

Langsiktig satsing

Men Norge har lang erfaring med slike fond og legater, og mange av disse eksisterer den dag i dag.

I sør har de Sørlandets kompetansefond som ble stiftet for 18 år siden av de 15 kommunene i Vest-Agder. Fondets midler kom blant annet fra en donert aksjepost Agder Energi. I vedtektene heter det at fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere ved å bidra til kompetanseheving i fylket.

Totalt har fondet delt ut 450 millioner kroner siden starten. I 2017 fikk 30 prosjekter dele 24,5 millioner kroner.

Styreleder i Sørlandets Kompetansefond, Torger Reve som selv er fra Farsund, kan se tilbake på noen betydelige seire.

– Erfaringene har vært gode, sier han.

I en uavhengig evaluering ble det pekt på at fondet hadde spilt en instrumentell rolle i etableringen av NODE-klyngen på sørlandet.

Også i prosessen da Høyskolen i Agder ble til universitet, var fondets hjelp viktig.

– Det var den første fasen. Deretter gikk vi igjennom en fase hvor vi prøvde å støtte mindre prosjekter. Men det ga mindre effekt, sier Reve.

Nå er strategien å satse mer langsiktig igjen.

– Vi satser nå på innovative økosystemer - eller typiske nyskapingsmiljøer, og gjerne også de som er etablert litt utenfor Kristiansand hvor det meste av slik aktivetet holder til i dag, sier Reve som er professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på klynger.

Parallellt satser fondet på å heve levekårene i regionen. Dette har vært mer krevende, ifølge Reve.

I starten ble det utarbeidet en del gode studier, men man når et tak for nytten av slike utredninger også til slutt.

Nå går støtten til «tidlig innsats-prosjekter» som for eksempel forskning på hva som fungerer i barnehagene.

Frafallet i skolen har man også forsøkt å få bukt med. Agderfylkene rangerte lenge høyt på alarmerende statistikker over frafall på videregående.

Gjennom prosjektet Lindesneslosen har man sett store fremskritt. I dag ligger Vest-Agder blant fylkene med lavest frafall, mens Aust-Agder fortsatt har store problemer.

Viktig for regionen

Fondets størrelse og forvaltning har vært en stor fordel. Selv etter betydelige utdelinger sitter de siste 18 årene, er fondets kapital større enn ved oppstarten.

– Det har vært en god muskel for Vest-Agder som hadde utfordringer med svak næringsstruktur og svake levekår. Vi kan ikke ta æren for alt, men vi har vært med å dytte i riktig retning, sier Reve.

Det har ikke skjedd av seg selv. Han er tydelig på at fondet stille høye krav. Det skal være kunnskapsutvikling på høyt faglig nivå.

– Vi gir ikke driftsstøtte, vi setter igang ting, sier han.

Prosjekter som støttes av andre i virkemiddelapparatet eller av andre stiftelser, stiller ofte bedre blant søkerne.

At stiftelsen ikke er underlagt noen form for politisk styring, er en stor fordel, mener han.

– Vi kan ta raske avgjørelser, sier han.

Reve synes andre regioner burde ta lærdom av det man gjorde i sør da man opprettet fondet.

– Det er mange som kunne gått samme vei, men som prioriterte annerledes. I stedet for å betale ned gjeld kunne man tenkt litt mer langsiktig - litt som oljefondet, sier han.

Videreutdanning i dag

En fersk undersøkelsen utført av NIFU for NHO viser at de fleste bedrifter ønsker kompetanseheving som foregår innenfor bedriften.

Tilrettelagte tilbud er mindre vanlig.

Store bedrifter er mer aktive til å tilby kompetanseheving enn små bedrifter. Og når det er hentet kompetanse utenfra er det nesten alltid de store virksomhetene som har muskler til å gjennomføre slike løft.

For eksempel viser undersøkelsen at nesten en av tre ansatte har tatt en mastergrad kombinert med jobben. 12 prosent av de største arbeidsgiverne med over 250 ansatte oppgir at ansatte har tatt en doktorgrad.

Det er særlig innen olje- og gass at virksomhetene satser på kompetansehevende tiltak. Den aller vanligste formen er at ansatte får opplæring og utveksler erfaring fra andre ansatte i samme bedrift.