Få inn partssamarbeidet på pensum der det utdannes nye ledere

I slutten av mai uttrykte NHO-sjef Kristin Skogen Lund en bekymring for at framtidens toppledere ikke får kunnskap om partssamarbeid i lederutdanningen. Bakgrunnen for uttalelsen er en rapport utarbeidet av Tankesmien Agenda, som viser at studenter som tar utdanning innen ledelse, mangler kompetanse når det gjelder reguleringer av samarbeidet med de tillitsvalgte.

• NORSKE LEDERE | Eksperter på tillit, men langt fra unike

Personlig deler jeg Skogen Lunds bekymring. Som tillitsvalgt i nesten hele min yrkeskarriere har jeg møtt mange dyktige ledere med gode intensjoner om å la arbeidstakerne medvirke, men som mangler kunnskap om måten det skal gjøres på ut i fra lov- og avtaleverk. De siste årene har jeg selv tatt utdanning innen ledelse. Underveis i studiet har jeg savnet fokuset på partssamarbeidet og Den norske modellen.

En del forbinder begrepene tillitsvalgte og fagforening med streik og vanskelige arbeidstakere som er imot utvikling og innovasjon. En professor i ledelse og organisasjon på BI har beskrevet fagforeningene som bakstreverske og ikke tilpasset arbeidslivet slik det er i dag. Og en av våre mest sentrale politikere har uttalt følgende: «Den norske modellen står i veien for fornuften og de gode løsningene».

Så hvorfor er arbeidstakernes medvirkning viktig? Norge har tradisjonelt hatt en demokratisk bedriftskultur, der arbeidstakerne blir hørt og rådført av ledelsen i større grad enn i mange andre land. Dette har skapt en egen type sosial kapital i arbeidslivet, kjennetegnet av tillit og gjensidighet i utvikling av løsninger. Skogen Lund uttaler at partssamarbeidet og Den norske modellen har ført til at vi i Norge har høy produktivitet og lavt konfliktnivå. Vi har lykkes bra også økonomisk sett, og det er ikke bare takket være oljen.

Som tillitsvalgt har jeg møtt mange dyktige ledere med gode intensjoner om å la arbeidstakerne medvirke, men som mangler kunnskap om måten det skal gjøres på

Rapporten fra Agenda viser til forskning som underbygger momentet om at kreativitet og trivsel øker i organisasjoner som gir mer ansvar og myndighet til de arbeidstakerne. Dette fører til høyere arbeidsprestasjoner og mer stabilitet. I rapporten trekkes «norsk ledelse» fram som eksempel på god ledelse. Den handler om å «spille på lag», det er korte avstander mellom ledelse og ansatte, de ansatte blir hørt og inkludert, og den er preget av gode relasjoner som gir gode resultater. En leder uttaler: «Du mister fart og gjennomføringskraft hvis du ikke involverer. Da kan prosessen bli trenert.»  

I medvirkningsprosessen er det selvsagt mye mer praktisk for en leder å forholde seg til én tillitsvalgt, fremfor kanskje 50 arbeidstakere. I tillegg kjenner den tillitsvalgte ofte organisasjonen på en annen måte enn lederen og kan tilføre ny kunnskap før en beslutning tas.

Mange ledere ser på medvirkning som en strategi, ikke bare en rettighet. Hvis prosessen er god og arbeidstakerne opplever å bli hørt, oppnår man i større grad aksept for konklusjonen, også der arbeidstakerne ikke er enige.

Min oppfordring til samtlige utdanningsinstitusjoner er følgende: Få inn partssamarbeidet på pensum. Et godt samarbeid mellom ledelse og arbeidstakere lønner seg.

Tone Digranes er nestleder i Utdanningsforbundet Bergen.