Det autoritære kvakksalveri

Russiske Nina L. Khrushcheva er oldebarnet til den tidligere Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov. Hun er professor i Internasjonal politikk ved universitetet «The New School» i New York og seniorforsker ved World Policy Institute.

SYNSPUNKT: Selv om de fleste diktatorer har en merkelig fremtreden, må det ligge noe mer bak dette – er kvakksalveri en forutsetning autoritære styresett?

Det nyeste beviset på at dette stemmer, finnes i hjertet av den økonomiske krisen i Tyrkia. Landet drukner i gjeld og valutaen, liraen, stuper. Likevel har sentralbanken gjort alt annet enn å forsvare valutaen; den har økt rentenivået fordi president Recep Tayyip Erdogan er overbevist om at renteøkning faktisk skaper inflasjon.

Økonomene rister på hodet. Men Erdogan er – som vanlig – ikke innstilt på å lytte. I stedet har han innsatt sin fullstendig ukvalifiserte svigersønn, Berat Albayrak, som landets finansminister. Sentralbanken tvinges dermed til å etterfølge Erdogans bisarre monetære politikk.

Stalin

Jeg har vokst opp i Sovjetunionen og er derfor veldig følsom for hvilken innvirkning forvrengte vitenskapelige teorier kan ha på et samfunn. Joseph Stalin avviste både Mendels arvelover og Darwins evolusjonsteori til fordel for den sovjetiske biologen Trofim Lysenkos falske teorier om at menneskelige trekk og egenskaper var tilegnet, ikke nedarvet. Lysenkos spuriøse landbruksforskning fikk støtte av Stalin, og det neste tiåret ble preget av biologisk kaos og galskap, der millioner av mennesker sultet i hjel.

Nikita Khrusjtsjov veltet stalinismen, men var likevel fanget av forvrengte teorier. Utover å støtte Lysenkos teorier, trodde han også på ideologisk hardnakkede ingeniører og geologer som hevdet at kommunismens lover kunne trosse naturlovene. De fortalte ham at sovjetiske atombomber kunne brukes til å reversere store elveløp, slik at vannet kunne styres i retning av jordbruksområder, fremfor at det gikk til spille ved å renne ut i det arktiske farvannet.

Autoritær sjarlatanisme

Russlands erfaring med dødelig autoritær sjarlatanisme, er ikke unik. Hitlers begeistring for dementert raseforskning la et mørkt dekke over verden og ledet – nesten uhindret– til Holocaust. Den forvrengte fornuften ble så normalisert under nazistenes styre, at Josef Mengeles groteske menneskelige eksperimenter kunne diskuteres på vitenskapelige konferanser på lik linje med annen medisinsk forskning.

Den samme paranoia-drevne tiltrekningen mot uvitenskapelig forskning, motiverer ofte autoritære ledere til å omfavne konspirasjonsteorier. Erdogan, som er overbevist om at ytre krefter planlegger ubarmhjertige angrep mot hans regime, er intet unntak.

Etter at Trump entret Det hvite hus, har ­galskapen bare eskalert

Ifølge Erdogan handler disse ondskapsfulle kreftene vanligvis gjennom finansmarkedet. Enn så lenge har han avstått fra å direkte påstå at markedene virker på befaling av «verdensjødene» (som mange tyrkiske islamister mener var arkitektene bak den såkalte «ungtyrkiske» revolusjonen i 1908 og den sekulære republikken som oppstod etter første verdenskrig). Men, kjernevelgerne hører undertonen som ligger bak fordømmelsen av finanskreftene – krefter som nå ser ut til å kreve høyere rentesatser.

Donald J. Trump

Men ingen er vel mer mottakelig for misforstått vitenskap og halvferdige konspirasjonsteorier enn den amerikanske presidenten Donald J. Trump, som ønsker å fremstå som en autoritær leder. Vi må aldri glemme at Trump kjempet seg inn i amerikansk politikk ved å så tvil om den daværende presidenten Barack Obamas fødested og hans kvalifikasjoner for presidentembetet.

Etter at Trump entret Det hvite hus, har galskapen bare eskalert. Trump har twitret om en potensiell link mellom autisme og vaksiner ved mer enn 20 anledninger. Linken ble først foreslått av en vanæret britisk lege og tidligere Playboy-modell, men er siden blitt fullstendig tilbakevist av det vitenskapelige samfunnet.

Trump har også benektet enhver sammenheng mellom menneskelige handlinger og klimaendringer – og utfordrer nok en gang den overveiende vitenskapelige enigheten. I tillegg insisterer han på at handelsunderskudd er et tegn på svakhet i den amerikanske økonomien, til tross for utallige protester fra flere økonomer. Ifølge Alan Levinovitz, religionsprofessor ved James Madison University, kan Trumps Twitter-meldinger med store bokstaver sammenlignes med hvordan medisinske kvakksalvere og religiøst sjarlataneri forsøkte å forvirre folket før i tiden.

Det er ikke lett å vite om Trump faktisk vet forskjellen mellom det som er sant og usant. Han ser ut til å være overbevist om at FBI og media konspirerer for å felle presidentskapet hans. Trump har dermed innført det historikeren Richard Hofstadter beskrev som den «paranoide stilen» i det «normale» politiske landskapet, noe som før var forbeholdt den politiske ytterkanten. Kanskje en felles «paranoid stil» er det som trekker Trump mot den russiske presidenten Vladimir Putin, som jevnlig har hevdet at verden konspirerer for å frata Russland den stormakts-statusen landet fortjener.

Tas igjen av virkeligheten

Men selv de sterkeste og mest forvrengte oppfatningene vil til slutt innhentes av virkeligheten. Det er krisen i Tyrkia et glimrende eksempel på. «Verden er det den er», skrev V. S. Naipaul i novellen A Bend in the River: «De som ikke er noe, eller tillater dem selv å bli ingenting, har ikke noen plass i den».

Det samme kan sies om autoritære ledere. De som nekter å erkjenne at verden er som den er – uavhengig om man ser den fra Tyrkias, Amerikas, Venezuelas, eller en rekke andre lands perspektiv – vil til slutt tape den samme posisjonen som benektelsen av virkeligheten var ment å skulle beskytte.

Oversatt fra engelsk av Ingrid Lerø. ©Project Syndicate, 2018. www.project-syndicate.org.