Fascisme i USAs politikk

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høyskolen i Innlandet, Lillehammer. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT

Trump avstod i to dager å fordømme høyreradikal terror offentlig, for så dagen derpå igjen å påstå at i terroren var venstreaktivister like skyldig som de høyreekstreme. Volden er allmenn og springer ut av kampen og konkurransen om hegemoni. Det liberale USA raser. Men hva skjer egentlig i amerikansk politikk og i den amerikanske opinionen?

Et begrep som nå ofte brukes i USA om viten og innsikt er «truthness», dvs. å ha en «sannhetsfølelse» som ikke er knyttet til hvorvidt noe er faktisk sant, men at det føles som sant. Trump ledes av en sannhetsfølelse om at den ekstreme høyresiden, bestående av nasjonalister, fascister, nynazister, rasister, antifeminister og homofobe, representerer en støtte til seg selv og mot den rådende kritiske økonomiske og politiske makteliten.

De voldelige høyreekstreme hjelper til med å sikre hans maktbase og velgergrunnlag.

Trump selv er forretningsmannen som tenker marked og markedsmakt, og ikke fascisme som ideologi og voldsutøvelse. Hans sannhetsfølelse i den sammenheng gjør at han ikke ser den reaksjonære høyresiden som en giftig front mot demokratiske strukturer, likhet, rettferdighet og likhet for loven i USA, en front som nettopp representer fascisme. Han ser seg selv som den sterke leder som skal endre USA fundamentalt, som er hevet over liberale verdier og humanitet. Han ser bare sin kamp om egen presidentmakt i konkurranse med andre interesser, og motstand fra de liberale som en del av denne konkurransen.

Motstandere i form av medier og demokrater produserer naturlig nok alle «fake news» for å vinne opinionens støtte. Dette er hans sannhetsfølelse. Det er dette han føler, og er derfor skiftende og uforutsigbar i sine beslutninger. Til sammen tydeliggjør dette hans fascistiske trekk og hans farlige politiske kurs.

Undertrykking, terror og drap som redskap i krigen mot ikke-hvite mennesker og mennesker med en annen religiøs tro enn majoritetens er ikke noe nytt i historien. Det Charlottesville-hendelsen med sitt høyreradikale hat avdekker er en lekse angående nåværende status til amerikansk politikk. For det første avdekker hendelsen at den høyreradikale fascismen har offisielt trengt inn på den amerikanske politiske senen, vist ved Trumps avståelse fra å fordømme hendelsen som medførte drap av en antirasist. Trump vet at han kan ikke fordømme rasistene fordi de representerer hans velgergrunnlag for framtiden. For det andre er han selv en rasist og en «bigot» (en person som sterkt misliker og hater andre mennesker) hevder amerikanske kritikere. Det er helt tydelig, for i hele sin karriere har han faktisk dyrket hat og utledet sine politiske argument basert på reaksjonære høyreside prinsipp. Derfor hans manglende fordømmelse av drapet 12. august.

52 prosent av republikanerne mener at presidentvalget 2020 gjerne kan utsettes hvis Trump mener dette er nødvendig for å få fjernet forhold som medfører valgfusk

Det er galt å oppfatte dette som at alle Trump’s støttespillere er høyreside fascister og ekstremister. Mange av dem er bare ganske enkelt konservative og uten noen relasjon til rasisme og hat. Ifølge data fra Pew Research Center og andre dreier det seg om at to tredjedeler av Trump’s støttespillere henfaller til reaksjonære og hatfylte sosiale synspunkter, mens en tredjedel gjør det ikke. Men der er en bekymringsfull tendens i USA om at disse kreftene blir oppsøkt av og danner en brun-rød allianse med ytterliggående venstresidegrupper og grønne bevegelser.

Et annet bekymringsfullt trekk vedrørende den amerikanske offentligheten representerer en fersk meningsmåling gjort av Washington Post. I denne målingen mener 52 prosent av republikanerne at presidentvalget 2020 gjerne kan utsettes hvis Trump mener dette er nødvendig for å få fjernet forhold som medfører valgfusk.

56 prosent mener utsettelse av presidentvalget er akseptabelt hvis republikanerne i Kongressen er enige. Dette er en farlig vei bort fra demokratiske prinsipp om frie valg og presidentfunksjonen. Det som ikke eksplisitt uttrykkes her er at hvis Demokratenes velgeroppslutning truer seier for republikansk høyreside i presidentvalget, kan dette defineres som mulighet for valgfusk.

Den reaksjonære høyresiden med sin tradisjonelle skepsis til det representative demokratiet viser her sitt sanne ansikt. Donald Trump kan bygge sitt lederskap på en stor opinion som ikke er fremmed for suspendering av folkestyret, som betyr en typisk utvikling mot en fascistisk politisk framtid. Sannheten teller ikke lenger, med Trump selv som den klare eksponenten for det.

Det vi må vente på er at det amerikanske folket, som tross alt valgte han og dessverre fortsatt utgjør en tvilsom opinion, våkner og får han avsatt ved riksrett. Slagordet «Amerika først» vil så få en ny mening.