Slutt for maskinskatten

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: Stor var derfor gleden hos oss da Regjeringen i forslaget til statsbudsjett kom med sitt forslag om å avvikle maskinskatten. Hos berørte kommuner var reaksjonen selvsagt den motsatte. Det ble mange debatter, mange opptredener i media, mange forhandlingsmøter mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Maskinskatten ble en verkebyll i forhandlingene.

Til sist – 22. november – ble de borgerlige partiene enige med seg selv. De samlet seg om et statsbudsjett for 2018 og de besluttet i denne forbindelse å gå for avvikling av maskinskatten. For industriens fremtid i Norge er dette et viktig vedtak.

Urimelig ekstraskatt

Hvorfor, kan man spørre? Først og fremst fordi eksisterende industri nå blir kvitt en urimelig ekstraskatt. Dernest fordi ny industri nå kan etablere seg i Norge uten å måtte regne inn den ekstrakostnaden som maskinskatten til nå har vært, målt opp mot sammenlignbare land.

Det betyr, kort fortalt, at Norge konkurrerer på like fot med land vi gjerne sammenligner oss med om å tiltrekke oss ulike industribedrifter; datasentre, industri som vil produsere biomasse, all industri som ser til Norge og har en viss tidshorisont på det de driver med, vil nå se på Norge som et enda mer attraktivt lokaliseringsland enn før.

Retaksering

Kompromisset mellom de borgerlige partiene innebærer at maskinskatten skal avvikles over syv år, ikke fem, som Regjeringen foreslo. I 2018 skal eksisterende industri «retakseres». Deretter skal skatten fjernes med en syvendedel hvert år frem til den i 2026 er borte for godt. Industri som etablerer seg i Norge i 2019 slipper skatten ettersom de da ikke takseres.

Vi trenger enere innen de ulike sportsgrener. Men jammen trenger vi enere i industri og næringsliv også!

Maskinskatten har vært en kilde til stor uenighet mellom industriledere, rådmenn og lokale politikere. Det har vært et hav av rettssaker i kjølvannet av at industrien er blitt pålagt å betale det man har ment er helt urimelig skatt.

Feiltakseringene har i svært mange tilfeller endt med at industrien i rettsapparatet har fått medhold. For vindusprodusenten NorDan endte det for eksempel med at retten fjernet 90 prosent av det takstgrunnlag for maskinskatten som kommunen hadde lagt til grunn.

Blir flådd

Tenk over det; taksten var for 90 prosents del feil, slik retten så det. Da er ikke industrien utsatt for en fair og anstendig skatt, da blir industrien flådd. Slik kan vi ikke ha det. Også derfor er det bra at skatten avvikles.

Maskinskatten er del av et større bilde, noe vi som representerer industri-Norge forholder oss til hver eneste dag: Norge som vertsnasjon deltar i en skattekonkurranse med andre land. Særlig med øvrige land i Norden og Nord-Europa.

Det vi må spørre oss i dette landet, er: Er vi konkurransedyktige? Kan vi gjøre noe bedre eller riktigere enn det som har vært tilfellet til nå? Kan vi tiltrekke oss mer industri? I tilfelle, hvordan?

Mer å gjøre

Mitt svar er for det første dette: Vi MÅ tiltrekke oss mer industri. Vi må sikre velferden. Da må ikke bare maskinskatten avvikles, slik det nå er borgerlig enighet om. Da må selskapsskatten kuttes, slik det er et bredt flertall for og da må formuesskatten – skatten på arbeidende kapital – bort. Dette er det dessverre ikke enighet om.

Det er og blir en meningsløshet at norske, personlige eiere ilegges en straffeskatt av norske myndigheter. Denne anakronisme ble opphevet i Sverige. Mens sosialdemokratene regjerte og med LO sin støtte! Hvorfor det er så vanskelig å gjøre tilsvarende i Norge, kan jeg ikke svare på. Men det henger trolig sammen med den ikke ukjente folkesykdom misunnelse.

Lokal tilhørighet

Det er flott med utenlandske eiere i norsk industri og i norsk næringsliv. Men det er ikke flott at skattesystemet favoriserer utenlandske eiere. Slik er det dessverre i dag.

Den gode nyheten er at det etter hvert er flere og flere som får øynene opp for at lokalt eierskap gir sterk lokal tilhørighet. Hvorfor ikke da oppmuntre flere til å bli eiere, gründere, det som skal til for å skape arbeidsplasser i hele dette langstrakte landet?

Vi trenger enere innen de ulike sportsgrener. Men jammen trenger vi enere i industri og næringsliv også!