Kan det hende at norske gründer-ideer er for dårlige?

Tor Wallin Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT: I skaleringsdebatten savner jeg fokus på kvaliteten av gründerideene som grunnlag for tilgang på kapital for å vokse. For enhver virksomhet er kundene den eneste naturlige og varige kilde til kapital. Om vi ikke tilfører kundene verdier vil vi ikke kunne løse Norges største utfordring: vekst som grunnlag for økt sysselsetting.

I et intervju med Dagens Perspektiv 10. august, gir Innovasjon Norges leder Anita Krohn Traaseth svar til LO-leder Gabrielsens refleksjoner om nyetablerte bedrifters skaleringsproblemer. Hennes svar er knyttet til tre reelle utfordringer:

Men for å stille et kjettersk spørsmål: kan det hende, til tross for alle disse manglene, at gründer-ideene er for dårlig og at det er dette som er rot-årsaken til skaleringsproblemene? La meg utdype.

Mine tre utgangspunkt er at a) i en tjenestebasert økonomi er tiden fra oppstart til marked kortere enn i en vareproduserende økonomi, b) tjenester er mindre kapitalintensive enn varer, og c) det er lettere å skalere tjenesteytende virksomheter enn vareproduserende virksomheter. I sum skulle dette tilsi at et godt verdiforslag kan skaleres raskere i en tjenestebasert økonomi enn i en vareproduserende økonomi. I Norge er omlag 75% av BNP fra tjenestesektoren og omlag 80% av de ansatte har sine jobber der.

Kapital - selve livsblodet for enhver oppstartsvirksomhet - kan komme fra tre kilder: 

Det er en antakelse i Norge at private investorer er mer risikoaverse enn det offentlige og at det offentlige skal ta en større risiko fordi tilgang på kapital er vanskelig. I dette ligger det at økt offentlig finansiering, slik Krohn Traaseth mener, vil lede til at flere gründere starter opp. Min påstand er at den gjennomsnittlige risikoen i en privat investorportefølje er lavere enn i en offentlig portefølje. I dette ligger det at færre offentlig finansierte oppstarts-virksomheter har potensiale til å skalere opp. En seleksjon foretatt av private aktører, skulle i følge dette lede til at flere nye virksomheter har et større potensiale til å skalere opp.

For enhver virksomhet er kundene den eneste naturlige og varige kilde til kapital. I konsumentmarkedet er kontantstrømmen bestemt av det vi kaller kundetilførte verdier: opplevd verdi ved den aktuelle tjenesten minus de variable enhetskostnadene ved å gjøre tjenesten tilgjengelig for kundene. En gjennomgang av en rekke oppstarts-virksomheter som gikk konkurs eller opphørte, pekte på to dominante årsaker: gikk tom for kapital og ikke mange nok som kjøpte den nye løsningen. Med andre: lave kundetilførte verdier.

Vår erfaring gjennom Center for Service Innovation (CSI) ved NHH er at de fleste ledere av modne virksomheter er primært opptatt av effektivitets- eller vedlikeholds-innovasjoner hvor formålet er å redusere kostnader eller marginalt forbedre kvaliteten på tjenestene. Når de fleste definerer prispress som et stort problem i bransjene, er det etter vår mening et uttrykk for at kundetilførte verdier er lave. Med lave kundetilførte verdier er det vanskelig å basere skaleringen av virksomheten på kapital generert fra drift.  I sum opplever vi at markedssiden og kundeverdier er neglisjert som virkemiddel for å øke de kundetilførte verdiene. Når vi i tillegg vet at nesten ni av ti innovasjoner flopper i markedet, er det vanskelig å skape vekst.

Mens Krohn Traaseths poeng er gode og reelle, savner jeg fokus på kvaliteten av gründerideene som grunnlag for tilgang på kapital for å vokse. Skalering av oppstarts- virksomheter er en kompleks problemstilling. Det er ikke gitt at problemene er begrenset til virkemiddelapparatet, tilgang på offentlig kapital, eller rammevilkårene. Det kan hende at de ligger i markedet. Men om vi ikke knekker skaleringskoden vil ikke kunne løse Norges største utfordring: vekst som grunnlag for økt sysselsetting.