Ressurseffektiv industri

SYNSPUNKT I Norge har Stortinget vedtatt et overordnet nasjonalt mål om å koble genererte avfallsmengder fra den økonomiske veksten. Dette er et viktig mål. Tradisjonelt har det vært en klar sammenheng mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling. Vekst i forbruket gir økte avfallsmengder.

Unntaket er norsk industri, der økonomisk vekst snarere forbindes med reduserte avfallsmengder. Utviklingen kan forklares ved at stadig mer av restproduktene blir utnyttet, istedenfor å betraktes som avfall. Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995, med 41 % av avfallsmengdene. I dag er industriens andel redusert til 22 %, og prognoser fra Statistisk Sentralbyrå tyder på at industriens andel av de totale avfallsmengdene vil reduseres videre til kun 19 % i 2020.

Utviklingen i industrien viser at reduserte avfallsmengder kan bidra til økonomisk vekst. Norske industribedrifter arbeider målrettet for å redusere avfallsmengder, utnytte biprodukter som innsatsfaktor og å ta i bruk resirkulerte råvarer. Noen av årsakene er at dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt, reduserer kostnadene til sluttbehandling av avfall og styrker industriens konkurranseevne.

Avfallsforebygging gir altså reduserte kostnader.

For å fortsette den gode utviklingen er indu­strien avhengig av en aktiv industripolitikk

Sterke industriklynger

Industriens arbeid med å utnytte hverandres sidestrømmer og biprodukter fortsetter, ikke minst i prosessindustribedrifter lokalisert i et nært geografisk område som industriparker eller organisert i klynger. Slike klynger og industriparker har vist seg viktig for å få utløst prosjekter for utnyttelse av biprodukter, sidestrømmer og energistrømmer. Noen eksempler kan være Mo Industripark, Eyde-klynger, Herøya Industripark og Øra Industripark. Gode incentivordninger for videreutvikling av industriparker og industriklynger vil være et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av prosessindustrien.

Mo Industripark (MIP) utgjør ett av Nordens sterkeste kompetansemiljøer på industriell symbiose og bærekraft. Bedriftene i industriparken samarbeider om gjenvinning av energi, biprodukter og avfall. Gjennom mange år har Rana-industrien gjenvunnet og utvekslet mer enn 400 GWh energi i et normalår, dvs. en fjerdedel av el-energiinnsatsen. Overskuddsenergi fra en bedrift utnyttes som en ressurs av nabobedriftene. Nå styrkes satsingen på bærekraft, sirkulær økonomi og gjenvinning gjennom prosjektet MIP Bærekraft. Kartlegging av sidestrømmer, biprodukter og avfallsressurser er én viktig del av denne satsingen. Ambisjonen er å bli en verdensledende industriklynge innen bærekraft.

Eyde-klyngen ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. Ett av innsatsområdene til Eyde-klyngen er å utvikle bedriftenes konkurransekraft ved å være mest mulig ressurseffektive, og utvikle nye bærekraftige løsninger og produkter. I dette ligger også å utvikle nye verdikjeder og forretningsområder basert på å maksimere verdien av bedriftenes råmaterialer, avfall og sidestrømmer. Det er blant annet etablert et felles prosjekt; Waste to Value. Hensikten er å kunne ta i bruk det som i dag er uutnyttede avfallsstrømmer fra bedriftene eller at en kombinasjon av flere sidestrømmer brukes til å produsere nye kommersielle råstoff, til for eksempel råjernsproduksjon eller manganproduksjon. Dette vil redusere industriens forbruk av andre råmaterialer og innsatsfaktorer.

Gode rammebetingelser

For å fortsette den gode utviklingen er industrien avhengig av en aktiv industripolitikk. Forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, stabilitet, trepartssamarbeid, industriell og teknologisk kompetanse, satsing på FoU og risikoavlastning for langsiktig teknologiutvikling, er noen viktige faktorer som er bestemmende for om Norge skal vare en attraktiv vertsnasjon for industrien. I tillegg må Norges komparative fortrinn videreutvikles, for fortsatt å kunne veies opp mot et relativt høyt kostnadsnivå.

Regjeringen har nylig lagt frem en industrimelding, og signalene fra de politiske miljøene er ikke til å ta feil av: Regjeringen og Stortinget vil ha mer industri i Norge. Både omtalen av prosessindustrien og forslagene til tiltak som legges fram i den nye stortingsmeldingen gir grunn til optimisme for framtiden og tegner godt i forhold til våre forventninger om en helhetlig og god ramme for industripolitikken.

Norge trenger mer industri, også for å trygge velferden for fremtidige generasjoner.