Perspektivløs debatt om perspektiver

KOMMENTAR

– Regjeringens vekstfremmende skattelettelser funker ikke, sa Støre.

– Vi må framover, ikke sette Norge i revers, sa Jensen.

– Ta hele landet i bruk, sa Vedum.

– Ingen snakker om klimaet, sa flere.

Dette er en forholdsvis nøktern og dessverre også nokså korrekte gjengivelse av en flere timer lang debatt i Stortingssalen i dag. Politikerne skulle diskutere Perspektivmeldingen 2017 som regjeringen leverte i februar i år. Den tar for seg hvilke demografiske og økonomiske utviklingstrekk Norge må ruste seg mot fram mot 2016.

Og vi har hørt det før: Flere eldre, færre i jobb, flere innvandrere og store klimautfordringer vil skvise norsk økonomi og tyne velferdsstaten slik vi kjenner den.  Så det er en del å ta tak i for å sikre det alle politikerne jo er enige om: det norske velferdssamfunnet.

Samme gamle

Men politikerne sliter med å snakke i lange linjer. De tenker nok ofte både nytt og langt, men kvier seg for å snakke om det. Da risikerer man en slags «bordet fanger-effekt» der løse tanker fort kan bli snudd og vridd på, og brukt mot en. Derfor er det tryggere – og enklere – å benytte de samme gamle argumentene som vi fra før kjenner fra det politiske ordskiftet.  

Saksordfører for behandlingen av Perspektivmeldingen i Stortinget tirsdag var Høyres Svein Flåtten. Han fikk æren av å innlede debatten.

– Vi må ha flere, ikke færre i arbeid, sa Flåtten. – Vi må legge til rette for at flest mulig kommer seg i jobb.

«Utdanning», sa han. «Integrering». Og «nødvendige reformer av offentlig virksomhet».

Og så påpekte Flåtten at for en åpen økonomi som Norges, så er handel viktig.

– Men vi må forberede oss på økende proteksjonisme.

Handlingsrommet

Som sjefen for det største partiet, var Ap-leder Jonas Gahr Støre først blant opposisjonens likemenn. Han var nesten interessant i begynnelsen av sitt 20 minutter lange innlegg. Støre sa at han og mange med ham slutter seg til omtalen av de utfordringene Perspektivmeldingen beskriver.

– Men det er i svarene på disse utfordringene de politiske forskjellene kommer fram, sa Støre.

Han og Arbeiderpartiet tar faktisk Perspektivmeldingen så alvorlig at de i år for første gang har laget sin egen, alternative Perspektivmelding.

Et prisverdig forsøk, men også den bærer preg av valgkamp og Arbeiderpartiets partiprgram for de neste fire åene.

Det er i svarene på disse utfordringene de politiske forskjellene kommer fram

– Regjeringen har effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom for å møte fremtidens utfordringer, sa Støre, og siktet til det han mener er en «uhemmet oljepengebruk», «virkningsløse skattelettelser» og en «passiv næringspolitikk».

– Det blir krevende, sa Støre. Han antyder at med ham ved roret, så blir det tøffere prioriteringer og mindre oljepengebruk.

Støre både startet og avsluttet sitt innlegg med å vise til det kommende stortingsvalget i september.

– Det blir et veivalg. Og et verdivalg, sa Støre.  Akkurat det har han sagt minst en gang i uka det siste året. Greit nok å mene det. Men i en debatt om veien mot 2060, snakker han likevel mest om valget i 2017.  

Les mer om Perspektivmeldingen 2017:

• Aps med alternativ Perspektivmelding
• Regjeringer går – perspektivene består
• De viktige premissene
• Finansdepartementet forteller oss hva som er viktig her i verden

Skattelette, hele verden og hele landet

Fremskrittspartiets Hans Andreas Limi var den første til å forsvare regjeringens ære.

– Det skal lønne seg å jobbe, sa han.

– Lav skatt gjør det mer attraktivt å jobbe mer.

Så viste han til at «denne regjeringen» – altså hans egen – fikk en oljepris på 30 dollar og den største flyktningstrømmen siden krigen midt i trynet.

– Men nå snur det. Økonomien går bedre og arbeidsledigheten faller. Det kommer ikke av seg selv, men på grunn av regjeringens økonomiske politikk og innstrammingene i asylpolitikken, kunne Limi konstatere.

Å krangle om virkelighetsbeskrivelsen anno 2013 – når man i 2017 diskuterer veien mot 2060?

Etter det var det bare naturlig at KrFs Hans Olav Syversen snakket mer om hele verden, før Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tok det debatten en smule ned igjen, og konsentrerte seg om «hele landet».

Venstres Terje Brevik snakker alltid om det grøne skiftet (med kun én "n" i grøn(n). Det blir liksom mer alvorlig på dialekt. Snorre Valen fra SV ga Brevik kompliment for å være den første i debatten som gikk dypere inn i klimaproblematikken. Så gikk han selv enda dypere.

– Klimautfordringene utgjør en eksistensiell krise for vår levemåte og sivilisasjon, advarte Valen. Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne stod også på talerlisten, så det ble etter hvert nokså mange som mente de var de eneste som var opptatt av klima – sånn på ordentlig, liksom.  

Jensens kinderegg

Finansminister Siv Jensen forsvarte seg mot opposisjonens angrep med å si at økt skatt ikke løser våre utfordringer. Hun la fort til at Frp heller ikke vil gå inn for økt brukerbetaling innen helse og omsorgssektoren og at hun ikke ønsker å redusere velferdstilbudene.

– Vi skal ikke bare trygge velferdsordningene. Vi vil videreføre dem.

– Og da må vi ikke sette Norge i revers, sa finansministeren, og tenkte nok at den satt midt i Ap-Støres solar plexus.

Fra tilskuerplass virker det nesten som om Siv Jensen ikke bryr seg så mye om Perspektivmeldingen. Uansett hva man måtte mene rent politisk, så vil det bli svært vanskelig å både kutte skatter, unngå økt brukerbetaling, samtidig som man «ikke bare skal trygge, men også videreføre» velferdstjenestene.

Det er langt fra sikkert at de som sitter og regner på disse tingene i Siv Jensens departement har særlig tro på at det kinderegget går i hop.

Vi skal ikke bare trygge velferdsordningene. Vi vil videreføre dem

Det er nok ikke lett for politikere som velges for fire år av gangen å tenke høyt og endatil mene noe om hvordan man skal innrette en politikk for 2060. Jonas Gahr Støre skal ha for forsøket. Men heller ikke han klarte å holde blikket festet mot framtiden særlig lenge. Det er lett å snakke om snøen som falt i forfjor, og om det neste valget.

Høyres Heidi Nordby Lunde er et godt eksempel. Hun kan være frisk i debatter, men kastet bort brorparten av sitt friske pust tirsdag til å snakke om hva Trond Giske sa i Stortinget i 2013. Poenget var å understreke at ting ikke sto så bra til på grunn av «arven etter de rødgrønne» da dagens regjering tok over.

Men å krangle om virkelighetsbeskrivelsen anno 2013 – når man i 2017 diskuterer veien mot 2060?

Så mange spennende perspektiver blir det ikke av det.

Sorry, men gjesp.