Byrådet har i samarbeid med bransjen og arbeidslivet lagt en plan. Nå skal den gjennomføres.
Magnus Peter Harnes
Oslo innfører landets strengeste krav til offentlige anskaffelser
I kjølvannet av Veireno-saken og NRK Brennpunkts avsløringer om sosial dumping og grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft i Oslos bilvaskehaller er Raymond Johansen (Ap) & Co på pletten for å redde stumpene – i første omgang byens byggebransje. VET RÅD: Byrådsleder Raymond Johansen og finansbyråd Robert Steen tror Oslomodellen kan bli en nasjonal standard (Foto: Magnus Peter Harnes)
Fredag offentliggjorde byrådslederen den lenge omtalte «Oslomodellen»; planen for «å sette Oslo kommune i front i kampen for et seriøst og anstendig arbeidsliv.» Sammen med finansbyråd Robert Steen (Ap), helsebyråd Inga Marthe Thorkildsen, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL) ble det redegjort for modellen på det som for øyeblikket er en av landets største og dyreste byggeplasser i Bjørvika.
Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder kroner i året. Omtrent halvparten går til investeringer i bygg- og anleggsbransjen, opplyser byrådet. Nå strammer de tøylene i egen innkjøpsfase, og krever tilsvarende «anstendighet» fra aktører som ønsker å inngå kontrakter med kommunen.
De nye kravene ble vedtatt torsdag og inkluderer krav om bruk av fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag, faglærte håndverkere, et lærlings-minimum og begrenset antall ledd underleverandører.
Vedtaket gjelder umiddelbart, og er langt strengere enn de nasjonale retningslinjene. Eksempelvis ble det fra nyttår innført et krav om at alle bygg- og anleggsbedrifter som får oppdrag av en viss størrelsesorden fra det offentlige «skal ha lærlinger i bedriften». Oslo-kravet innebærer til sammenlikning «minimum 10 prosent lærlinger på kontraktene på områder med behov for lærlinger».
– Oslo kommune skal gå i front i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sørge for et anstendig arbeidsliv, sier Johansen.
De nye bestemmelsene er trumfet gjennom av byrådet alene, og har ikke vært til behandling i kommunestyret.
– Som landets nest største byggherre og innkjøper vil vi nå stille strengere krav til bedriftene som leverer til kommunen. Vi bruker innkjøpsmakten, og lanserer nå nye standardkontrakter med krav vi håper blir nasjonal standard for et seriøst arbeidsliv, sier byrådslederen.
Om kravene ikke overholdes skal byrådet ensidig kunne dele ut dagbøter eller si opp hele avtalen ved vesentlig mislighold.
Langsiktig
Leder Jon Sandnes i BNL har jobbet tett med byrådet om den nye modellen, og har lenge etterlyst flere av kravene som nå innføres i Oslo. Han har i mange år sett norske bedrifter bli utkonkurrert av utenlandske selskaper som benytter seg av bemanningsbyråer og nullprosentkontrakter.
Han vedgår imidlertid at «Oslomodellen» er svært ambisiøs, og forventer at mange vil få trøbbel med å overholde kravene med det første.
– Er det gjennomførbart? BYGGMESTER: BNL-leder Jon Sandnes mener Oslomodellen er godt nytt for bransjen - på sikt. (Foto: Magnus Peter Harnes)
– På sikt, ja. Det er viktig er å se på hvordan vi har greid å stelle det i stand for oss selv de siste tiårene, slik at vi nå er i en situasjon hvor vi har for få lærlinger og fagfolk. Skal vi få snudd det er det åpenbart at man ikke bare kan sette noen krav som man gjør her, og forvente at dette blir «smooth» kjøring, sier han.
Det er særlig lærlingkravet som blir vanskelig å overholde, tror han. I den seneste Perspektivmeldingen vises det til Yrkesfagløftet, hvor regjeringen har satt i gang «flere tiltak for å bedre gjennomføringen i og kvaliteten på yrkesfaglige utdannelser. Et hovedmål er å skaffe flere lærlingplasser slik at flere fullfører og får fag- eller svennebrev.» I tillegg har regjeringen Solberg tatt grep for å heve statusen til yrkesfagene. Kombinert med et ordentlig løft på arbeidsplassene tror Sandnes at antallet som søker seg til studier og jobber i bygg- og anlegg vil øke kraftig i årene som kommer, samtidig som frafallet vil minske.
– Det blir en prøvelse, en skikkelig syretest. Men det hadde vært feil, synes jeg, å legge for lave ambisjoner. Når Oslo nå setter en ambisjon, så sendes det signaler til andre kommuner, utdanningsinstitusjoner og lokale politikere. Så vil dette sakte men sikkert bre om seg. Vi håper dette blir starten på en ny trend, sier NBL-lederen.
Vil ha nasjonal standard
Sandnes mener Oslomodellen «definitivt» kan være begynnelsen på en nasjonal standard for offentlig bruk av bygg- og anleggsbransjen. Byrådsleder Johansen legger heller ikke skjul på at han har tenkt det samme. Idéen har imidlertid ikke blitt diskutert sentralt i Arbeiderpartiet, sier han.
Men veldig langt unna nasjonal politikk er de ikke.
De fleste kravene er som snytt ut av nesa på vedtakene fra LO-kongressen som ble holdt tidligere denne måneden. – Det er bra dere følger opp våre vedtak så fort, sier hovedorganisasjonens nye leder lattermildt under presentasjonen.
Under den ellers ganske splittede kongressen ble for eksempel kravet om tarifflønn mellom oppdrag løftet som en felles kampsak. Kampen mot midlertidighet kjennetegner også LO.
– Jeg håper dette kan danne en mal for et nasjonalt regelverk, sier Gabrielsen.
LIKESINNEDE: LO-leder Gabrielsen og byrådsleder Johansen er enige om så mangt. (Foto: Magnus Peter Harnes)
Radikal reversering
Men arbeidet har pågått lenger enn som så, og skal en tro finansbyråden er dette et langsiktig og ekstremt omfattende prosjekt.
– Det har vært ekstremt mange aktører innom denne prosessen. Det betyr at jeg tror den er sterk og god. Men vi har brukt mye tid for å lande en felles forståelse for at vi skal få til det arbeidslivet trenger, sier finansbyråd Steen.
I løpet av noen år er det anslått at bygg- og anleggsbransjen i Norge kommer til å mangle 30.000 fagfolk.
– Vi ønsker en reversering av en utvikling som har brakt bransjen inn på et veldig useriøst spor, hvor arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, utnytting av arbeidskraft, vridning av konkurransebasis og de useriøse vinner fremfor de useriøse. Dette er en utvikling ingen vil ha, sier han.
Finansbyråden vedgår imidlertid at det de nå gjør i Oslo er «veldig radikalt».
– Min første ryggmargsrefleks var at dette kom til å bli veldig dyrt. Men det grunnleggende spørsmålet er om det å investere i kvalitet er dyrt, eller billigere på sikt? Nå har vi kommet til et stadium i en bransje hvor vi er i ferd med å spare oss til fant. Dette blir innmari dyrt om vi ikke tar grep.
Det er den kortsiktige langsiktigheten, sier Steen. At svært få ungdommer ønsker å ta en utdanning i retningen bygg- og anlegg er vel så alvorlig.
– Hva skjer når østeuropeiske arbeidere reiser hjem, som de er i ferd med å gjøre. Hvordan ser Oslo ut om 10-15 år? Hvem skal bygge skolene og barnehagene våre da? Hvis vi da må tidoble lønningene for å få noen til å komme hit fordi vi ikke har egne folk, da begynner regnestykket å bli ganske grelt, sier han.
