Mobbe­ombud også for arbeids­livet

SYNSPUNKT: Det opprettes nå mobbeombud i flere fylker for å forebygge og begrense mobbing i skolen. Det burde også være et ombud for mobbing i arbeidslivet

Mange av oss husker følelsen. I skolegården, på vei hjem fra skolen, på en fritidsaktivitet eller et annet sted. Følelsen av å bli frosset ut og ikke få delta på lik linje med andre.

Mobbing kan i de mest ekstreme tilfellene ha fatale konsekvenser for barnet og familiene. Heldigvis har både skoler, kommunepolitikere og nå også Stortinget sett alvoret i dette samfunnsproblemet ved å be regjeringen fremme forslag om mobbeombud i alle fylker.

Ombudet skal forebygge mobbing i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. En god tjeneste for mennesker som trenger hjelp og veiledning for saken sin.

Men det er også på høy tid at også mobbing i arbeidslivet blir satt høyere opp på den politiske dagsordenen.

Når man er voksen, kan det være utfordrende å vite hvor man skal søke hjelp.

I arbeidslivet må man tåle å få noen trøkker. Det kan gå en kule varmt, og det kan smelles litt med dører. De synlige og åpne konfrontasjonene er tøffe, men for mange mulig å håndtere. Men hva når slike situasjoner hverken er åpne eller synlige?

Mobbing i arbeidslivet kan utløse de samme mekanismene som i skolegården, men på en annen måte. Det er å bli holdt utenfor prosesser, det er at ting skjer bak ryggen din, det er å bli umyndiggjort, det er å bli fratatt arbeidsoppgaver, det er å bli kontrollert, det er å bevisst bli misforstått og det er å miste troen på seg selv.

Rundt 5 prosent av arbeidstagere i Norge, oppgir at de blir mobbet på arbeidsplassen. Opptil 135.000 yrkesaktive i landet, har eller har hatt selvmordstanker som følge av mobbing på arbeidsplassen, ifølge en undersøkelse gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Bergen.

Dette er mennesker som går til arbeidsplassen med en klump i magen. Det er ikke bare vondt å bli mobbet, det er også fornedrende og skamfullt. Konsekvensen blir ofte at man blir handlingslammet i egen situasjon. For hva skal man egentlig gjøre når man er i den situasjonen?

Ordningen med mobbeombud bør derfor utvides til å gjelde arbeidslivet

Arbeidstilsynet har egne temasider for mobbing. Her står det blant annet at «virksomheten skal ha en rutine for rapportering av avvik, herunder mobbing».

Jeg kan ikke huske at jeg gjennom mine år i arbeidslivet er gjort kjent med en slik rutine, men jeg har på en arbeidsplass blitt grundig orientert om «rutiner for bestilling av pizza».

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å følge opp såkalte avvik eller mobbesaker på arbeidsplassen. En arbeidsgiver vil kunne ha motiver for å avvise avviket av flere årsaker. Blant annet fordi en arbeidstaker vil kunne ha krav på erstatning, uansett om arbeidsgiver kan klandres eller ikke i saken. Motparten og «domstolen» er én og samme aktør.

Dersom arbeidstaker opplever seg mobbet av øverste leder, eller arbeidsgiver ikke følger opp en sak, er Arbeidstilsynet riktig instans. For at det skal være en mulighet for at en sak blir fulgt opp, må Arbeidstilsynet fritas for taushetsplikt, man må ha forsøkt å løse problemene internt, og den som melder inn saken må være interessert i å fortsette å jobbe i samme bedrift.

Det vil da si at dersom du er mobbet ut av egen jobb, legges saken død uten at Arbeidstilsynet ser på uheldig arbeidsmiljø i bedriften eller jobber med tiltak som kan motvirke fremtidige mobbesaker. Når man er i en slik situasjon, kan det hele virke som en uoverkommelig prosess.

Det må bli enklere å kontakte noen med kompetanse på mobbing, som kan opplyse om rettigheter, gi gode råd og bidra til at saker blir løst på et lavest mulig nivå.

Ordningen med mobbeombud bør derfor utvides til å gjelde arbeidslivet.

Kristian Fjellanger er forfatter. Han har blant annet skrevet bøkene «Sorg – ei lita bok om å være lei seg» og «Feit – mitt liv som tjukkas».