– Misforstått kritikk

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om psykolog Paul Moxness og ledelsesforsker Linda Lai, som begge er svært kritiske til begrepet emosjonell intelligens. Moxness har uttalt at det ikke finnes gode tester som fanger opp hva dette egentlig handler om, mens Lai ønsker å avskaffe hele begrepet og kaller det en «bløff».

Telenor-direktør Berit Svendsen mener toppledere bør glemme hele begrepet. 

– Jeg har sett ledere av begge kjønn ende som de reneste sosialarbeidere, sier hun i et intervju med Dagens Næringsliv.

Særlig sistnevnte imøtegås nå av partner og fagansvarlig i Assessit, Rune Rimol. Han er uenig i kritikken, og ser ikke at emosjonell intelligens på noen måte kan svekke topplederens effektivitet, slik det også har blitt hevdet. 

– Det er helt misforstått at gode ledere eller toppledere er gode til business, og at det ikke også er viktig å være god til å håndtere mennesker. Det er viktig nå, men ikke minst i fremtiden, sier Rimol til Dagens Perspektiv.

Det store bildet

Ifølge Rimol må en toppleder ivareta eiernes interesser. Det gjøres best ved å skape verdier.

– For å skape verdier, må lederen gjøre menneskene rundt seg gode og gi dem lyst til å jobbe sammen mot felles mål. Arbeidet må gis mening og en inspirerende retning. Da må man kunne se det store bildet og lede mennesker inn i- og gjennom endring og usikkerhet. Det er ingen motsetning mellom dette og å ha høy EQ eller empati. Tvert imot. Evnen til å forstå både sine egne og andres følelser, å kunne håndtere sine egne og påvirke andres følelser på en hensiktsmessig måte, vil i fremtiden ikke være en toppleders hemsko – det vil være en styrke, hevder han.

Ifølge Rimol kan en utvikling, der ledere og toppledere søker å glemme empati og EQ, være farlig.

– Det er et håpløst og grunnløst råd. Det finnes lite evidens i forskningen som støtter dette, sier han.

– Vanskelig å måle

Emosjonell intelligens forstås som evner, personlighetstrekk, holdninger, eller en blanding av alt, har BI-forsker Linda Lai skrevet. Implisitt i definisjonen ligger også at man skal kunne bruke informasjonen til noe nyttig eller fordelaktig, og blandes derfor ofte med for eksempel raushet, omsorgsfullhet og gode samarbeidsevner. Det skaper problemer for hva man egentlig måler i EQ-testene, hevder hun.

EQ høres riktig og bra ut i raushetens tidsalder, men betyr lite eller ingenting i praksis slik det defineres og måles nå. Derimot har vi mye kunnskap om hvilke andre holdninger, evner og trekk som er viktige for medarbeideres og lederes ytelse. Vi bør bruke den kunnskapen, og droppe EQ-begrepet. De eneste som drar nytte av all fokuseringen på emosjonell intelligens er de som selger og tjener penger på bløffen, skriver hun.

Emosjonell stabilitet

Rune Rimol hevder vi må skille mellom evnen til å inneha empati, og hvilke beslutninger lederne treffer. Å komme for nær en medarbeider handler ikke om å ha for mye emosjonell intelligens eller empati.

– I stedet handler dette om mangel på egen emosjonell stabilitet. Det er ikke empatien som vanskeliggjør beslutningstakingen. Det er direkte misvisende å si at noen har for høy emosjonell intelligens, sier han.

Han viser til at forskning forteller oss at jo bedre kvaliteten på relasjonen mellom leder og medarbeider er, jo bedre presterer man.

– Det som påvirker denne kvaliteten er jo nettopp empati, siden den øker sannsynligheten for forbedret kvalitet i relasjonen. Til syvende og sist dreier det seg om å kunne regulere følelser. Det kan bli en farlig utvikling, dersom ledere tror de må tøffe seg opp ekstra, fordi de kommer for nært medarbeiderne sine. EQ handler om å forstå andres følelser og å tilpasse seg dem. Det er ikke et problem, avslutter Rimol.