Mediene blant valgkampens tapere

KOMMENTAR: I dagene som kommer vil mediene være stappa med analyser av valgkampens vinnere og tapere. Da bør medie-Norge ha såpass selvinnsikt at de setter seg selv på tapersiden.

37 nasjonale meningsmålinger i løpet av drøy måned – den første 4. august og den siste nå rett før helgen –  har langt på vei ødelagt debatten om politiske saker i denne valgkampen. De nasjonale målingene er fordelt på et titalls riksdekkende aviser og tv-kanaler, viser en opptelling Dagens Perspektiv har gjort hos Poll of Polls – et nettsted som samler og analyserer alle norske meningsmålinger.

I tillegg til de 37 nasjonal målingene, har vi en lang rekke fylkesmålinger, samt nesten ukentlige statsminisetermålinger.

Og dermed blir mangfoldet til enfold

Konsekvensene av å bli servert minst en ny meningsmåling hver dag, er at politisk meningsbrytning blir byttet ut med kommentatorenes ordgyting.

Med et større mediemangfold enn noen gang, skulle man trodd at valgdekningen ville bli mer variert. Men her gjelder regelen om bjellesauene – alle må med, når meningsmålingstoget går.

Og dermed blir mangfoldet til enfold.

Aps tilbakegang på målingene er putta inn i den forsterkende mediesentrifugen, og jakten på årsaker har vært en sterk driver i valgkampjournalistikken. Det har gitt oss analysene om feil Ap-strategi og sakene om Støres pengeplasseringer.

Problemet er ikke at mediene ikke skal omtale dette. Problemet oppstår når man nesten ikke omtaler noe annet.  

Det var ikke så mange saker som kjempet seg ut i lyset fra meningsmålingståka i de store riksdekkende mediene. De som kom, var friske – bevares.  Men de var ikke alltid i tråd med «folkets interesse». Kommunikasjonsbyrået Zynk har gjort en stordataanalyse på hvilke saker mediene har omtalt og hvilke saker som velgere har diskutert mest i sosiale medier.

Mens skatt og verdidebatten dominerte i valgkampens nasjonale scene, har velgere flest vært mest opptatt av helse, skole og klima, heter det i analysen.

Folk flest – som partiene jo er så opptatt av – er for eksempel lei av den negative verdidebatten, som ga hele valgkampen en skjev utgang.  Også her bør mediene ta sin del av skylda, der en enkelt statsråd fikk sette dagsorden gjennom store deler av valgkampen. Lavmålet ble nådd under den berømte reisen til Rinkeby, der Sylvi Listhaug og halve medie-Norge dundra inn i en svensk drabantby for å snakk om Sylvi Listhaug.

Klimadebatten ble løftet litt mot slutten av valgkampen. Sannsynligvis fordi både medier og politikere så hvordan de små miljøpartiene fikk medvind (på målingene …) og at unge velgere viser sterk interesse for klimaspørsmål.

Meningsmålingshysteriet har gjort mediene til hovedrolleinnehavere i sin egen valgkampdekning

Men flere viktige spørsmål har vært svært overflatisk behandlet. I valgkampen er politikerne mest opptatt av å bruke penger. Men utfordringen framover blir å finne ut hvordan man skal spare. Det blir blant annet ettertrykkelig slått fast i Perspektivmeldingen som regjeringen la fram i februar.

Men i valgkampen slapp regjeringen unna med å si at «den skulle gjøre mer av det som virker» – altså skattelette og høy oljepengebruk. Jonas Gahr Støre og Ap vil øke skattene for å få råd til mer velferd. «Vi står foran store utfordringer», har Støre gjentatt gang på gang. Men heller ikke han har ønsket å snakke om behovet for innsparing.

Behovet for nyskaping har også vært fraværende. Epoken etter olja kommer – enten før eller litt senere. Den berømte «omstillingen» blir sjeldent konkretisert bortsett fra når Venstre står på sidelinjen og «heier på gründere og småbedrifter».

Digitalisering, eldrebølge og innvandring vil hver for seg og til sammen endre norsk arbeids- og næringsliv – det perspektivet manglet i valgkampen.

Det var påfallende i så måte at både NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-boss Hans Christian Gabrielsen i Klassekampen i på valgdagen var rørende enige om at debatten om hvordan vi skal skape nye arbeidsplasser hadde vært fraværende i valgkampen.

Ikke alt er medienes skyld. Politikere vil heller bevilge penger enn å spare når det er valg. Men mediene har et ansvar for å belyse bredden og alternativene i norsk politikk.

Og mens rutene i glasshuset singler: Den jobben har de/vi ikke klart godt nok i år. 

Meningsmålingshysteriet har gjort mediene til hovedrolleinnehavere i sin egen valgkampdekning.