Lærestedene skal få «skreddersy» opptakskravene til utdanning
Norske studenter starter å studere med svært ulike faglige forutsetninger, heter det i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, den såkalte Underviserundersøkelsen.
Haugstad viser til en annen undersøkelse der heltidsstudentene bekreftet den lave tidsbruken de bruker på studiene – helt ned i 26,8 til 48,8 timer per uke, ifølge Studiebarometeret.
– Professorene har et poeng. Det er mange vitenskapelig ansatte som har svart i denne undersøkelsen, og et betydelig flertall mener studentene er for dårlig forberedt og jobber for lite med studiene, sier statssekretæren til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Fastsette spesielle opptakskrav
Regjeringen ønsker uansett ikke å endre kravene til generell studiekompetanse.
– For å sikre bredden i rekrutteringen vil ikke regjeringen endre "inngangsbilletten" til høyere utdanning som sådan, sier Haugstad.
Han innrømmer at det ikke er lett å finne den rette balansen mellom det å gi så mange som mulig anledning til å ta høyere utdanning og det å sikre at studentene som tas opp, har de rette faglige forutsetningene for å klare å gjennomføre.
Opptakskrav er derfor ett av spørsmålene som blir omtalt i den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning
– Til gjengjeld vil regjeringen gi universitetene og høyskolene mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger som er strengere enn de nasjonale kravene, slik at lærestedene kan "skreddersy" opptakskravene til utdanninger der det er spesielt viktig, sier han.
Må gjøre en innsats
Internasjonale undersøkelser viser at studentenes engasjement og tidsbruk er avgjørende for at de skal lykkes med studiene.
– Derfor er det viktig at de faglig ansatte er tydelige på hva de forventer og krever av studentene. Studiene bør utformes slik at studentene må gjøre en skikkelig innsats for å bestå, sier Haugstad.
For å sikre bredden i rekrutteringen vil ikke regjeringen endre "inngangsbilletten" til høyere utdanning som sådan
I stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning vil regjeringen blant annet omtale både dette og andre tiltak som kan bidra til høyere utdanningskvalitet.
– Det gjelder blant annet bedre tilrettelegging av studiene, mer helhetlige studieprogram, bedre utdanningsledelse og bedre verdsetting av de faglig ansattes arbeid for å få til god undervisnings- og utdanningskvalitet, sier statssekretæren.