Knekker asylkoden

Kan du forskjell på begrepene asylsøker, flyktning og innvandrer? Og hvor mye spillerom har egentlig politikerne når det kommer til Norges asylpolitikk? Debatten om temaet ofte er preget av sterke følelser og meninger, men også av manglende kunnskap om et felt som er komplisert både politisk og juridisk. Ikke sjelden oppstår det derfor forvirring rundt både begrepsbruk, saksforhold, regelverk og underliggende prinsipper:

– Det finnes sannsynligvis få samfunnsområder hvor spriket mellom mengden engasjement og kunnskap er større enn i asyldebatten. I en del diskusjoner legger begge debattanter feilaktige men ulike premisser til grunn, for så å diskutere løsninger. Forståelsen for grunnleggende begreper er sentralt for ikke å snakke forbi hverandre. Ofte brukes for eksempel sekkebetegnelsen «asylsøker» om både asylsøkere, flyktninger og personer med avslag på en asylsøknad. Men disse tre gruppene har helt ulike rettigheter og plikter, sier forfatter av boken Asylkoden 99 spørsmål og svar fra den norske asyldebatten, André Møkkelgjerd.

Han er utdannet bedriftsøkonom og jurist med mastergrad i folkerett, og har i flere år jobbet innen asylfeltet, nå som seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Det finnes sannsynligvis få samfunnsområder hvor spriket mellom mengden engasjement og kunnskap er større enn i asyldebatten 

Inspirert av flyktningkrisen

Sommeren 2015, da antallet asylsøkere som reiste til Norge og Europa av mange ble betegnet som en flyktningkrise, jobbet Møkkelgjerd hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), med ansvar for Norge. Da stillingen ga liten anledning til å bidra aktivt i debatten bestemte han seg for å samle ulike spørsmål, som han mente ble upresist besvart i debatten, i bokform:

– Skal man diskutere politiske løsninger som forutsetter endringer i lover og konvensjoner, er det helt nødvendig at man har forstått hva de gjeldende reglene er, sier Møkkelgjerd.

Bokens 99 spørsmål er fordelt over i 10 kapitler, og gir blant annet oversikt og innsikt i hva som er forskjellen på asylsøkere, flyktninger og andre migranter, hvordan asylprosessen fungerer i Norge, hvordan såkalt signalpolitikk fungerer, hvilke rettigheter og plikter asylsøkere og flyktninger har her i landet, og flyktningsituasjonen i våre naboland og andre deler av verden.

– Ofte blandes flyktning- og innvandringsdebatten. Disse henger naturlig nok sammen, men de gjelder i utgangspunktet to ulike forhold hvor ulike regler gjelder, sier Møkkelgjerd.

Skal man ha en mening om temaet, er det en klar fordel om den baseres på korrekte fakta. Da tror jeg vi vil sitte igjen med en bedre debatt, bedre forståelse og til slutt også bedre politikk på feltet

Mennesker som flykter fra forfølgelse er Norge forpliktet til å hjelpe, ved ikke å sende dem tilbake til tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Forpliktelsen gjelder selv om den innebærer store kostnader. Returforbudet gjelder uavhengig av hvilke konvensjoner Norge er bundet av, og eventuelt hvilke konvensjoner Norge i fremtiden måtte finne på å si opp. Forbudet har status som såkalt folkerettslig sedvanerett og er bindende for alle stater, og det legger begrensinger på politikernes handlingsrom, sier  Møkkelgjerd og understeker at regelverket for migranter er et helt annet:

–  Økonomisk motivert migrasjon har Norge langt større frihet til å regulere, med unntak av begrensningene som ligger i EØS-avtalen. I praksis er det imidlertid ofte vanskelig å vite om en person som søker asyl har krav på beskyttelse og status som flyktning før personen har vært gjennom asylprosessen, og dette kompliserer forholdet mellom debattene.

Han håper boken kan bidra til å oppklare en del grunnleggende misforståelser, og dermed legge til rette for en bedre, og mer relevant debatt:

– På dette feltet har både politikere og journalister mye å lære. Vi står overfor et stortingsvalg og en valgkamp der innvandring- og flyktningspørsmål kan komme til å bli sentralt. Mange er opptatte av disse temaene. Skal man ha en mening om temaet, er det en klar fordel om den baseres på korrekte fakta. Da tror jeg vi vil sitte igjen med en bedre debatt, bedre forståelse og til slutt også bedre politikk på feltet, sier Møkkelgjerd.

Blitt bedre

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, mener det er skremmende å se hvor upresis begrepsbruk ofte er når det kommer til asylspørsmål:

– Man får jo bare håpe at dette ikke er noe som påvirker politikken som vedtas. Når det er sagt har jeg inntrykk av at kunnskapsnivået på feltet har økt både blant politikere og mediefolk, særlig siden flyktningkrisen i 2015, sier Gudbrandsen.

Hun sier boken er et nyttig verktøy for alle som interesserer seg for og ønsker å forstå asyldebatten, og ser den som et som et viktig bidrag i tiden som kommer:

– Forfatteren skildrer flere eksempler på at politikere og andre blander begreper innen dette feltet. Denne boken kan kanskje legge grunnlag for en bedre debatt på den måten at man slipper å forklare grunnleggende premisser før hver debatt om temaet, sier Gudbrandsen.