«Hvem skal bygge landet?»

– Hvorfor har du skrevet denne boken?

– For å bidra til å gjenreise respekten for såkalt «praktisk arbeid» – og for at flere skal få øynene opp for hvor alvorlig tilstanden er i deler av norsk arbeidsliv. På nært hold har jeg sett hvordan utviklingen er blitt satt mange tiår tilbake i tid, med uverdige bo- og arbeidsforhold, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette er et alvorlig samfunnsproblem for langt flere enn de som rammes direkte, og går blant annet ut over Norges kanskje viktigste ressurs: Tillit og samarbeidsevne.

– Hva er de viktigste poengene i boken?

– At det haster å rydde opp i norsk arbeidsliv. Vi ender opp med å gjøre ting dårligere, dyrere og dummere om vi ikke snur utviklingen, og med på kjøpet får vi et samfunn der folk ikke står i øyehøyde med hverandre. Et slikt samfunn vil jeg ikke at barna mine skal vokse opp i.

– Er det noe nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– En av «mytene» jeg ønsker å komme til livs, er fortellingen om det postindustrielle kunnskapssamfunnet. Vi har glemt hvor mye kompetanse og kunnskap som finnes i såkalt "praktisk arbeid", og hvor viktig arbeidslivet er som utdanningsarena. Svaret på de utfordringene vi får som følge av ny teknologi, digitalisering og automatisering er ikke lengre utdanning og mastergrader til alle, men at vi sørger for et arbeidsliv basert på kompetanse, trygge ansettelser og gode samarbeidsrelasjoner mellom ledelse og ansatte.

– Hva vil du oppnå med boken (ut over det at så mange som mulig leser den)?

– Ifølge SSB vil vi om få år mangle titusener av fagarbeidere. Jeg vil forsøke å bidra til å unngå at vi havner der. Derfor vil jeg sende to signaler med denne boka, som egentlig står litt i motsetning til hverandre: Jeg vil at flere norske ungdommer velger en yrkesfaglig karrierevei, og så vil jeg at vi rydder opp i arbeidslivet før det er for sent. Skal vi oppnå det første, må vi sørge for det andre.

– Hvem er målgruppen?

– Alle som interesserer seg for hva slags samfunn Norge skal være: Skal vi ha et A- B- og C-lag i arbeidslivet, eller skal vi ha et samfunn der vi står i øyehøyde med hverandre? Alle som synes det er en relevant problemstilling bør ha interesse av å lese denne boka.

– Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Kristin Skogen Lund, Stein Lier-Hansen og Jon Sandnes.

– Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Blar i mange, leser rundt 40-50. Alt fra romaner til dokumentarer og faglitteratur, og alltid med litt Morgan Kane på si.

– Fører sosiale medier til at det blir mindre tid til å lese bøker?

– Ja, dessverre.

– Kan du anbefale en fagbok du ikke har skrevet selv?

– Den siste jeg leste var Åsne Seierstads «To søstre». Den anbefaler jeg på det sterkeste.

– Er det er roman du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– David Peace «GB84» er en utrolig sterk roman om den britiske gruvearbeiderstreiken under Thatcher-regimet på 1980-tallet. Den er interessant både form- og innholdsmessig, og har et "lydspor" som er helt gull for alle som liker britisk musikk fra seint 1970- og tidlig 1980-tall.

– Er det en bok du vil anbefale spesielt til politikere og/eller ledere?

– Steven Hills «Raw Deal. How the 'Uber Economy' and Runaway Capitalism Are Screwing American Workers» er en bøtte kaldt vann i årene på alle som møter den såkalte «delingsøkonomien» med naivitet og ukritisk teknologioptimisme.

– Vil papirboken stå like sterkt om ti år som i dag?

– Trolig ikke - men jeg håper og tror den likevel vil fortsette å stå ganske sterkt.

– Hva liker du å gjøre på fritiden – utenom å lese?

– Henge med unga. Se film, serier og fotball - gjerne sammen med venner, om tida strekker til.

– Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Albert Camus.

– Du har en rose og en kaktus - er det noen forfattere du vil dele de ut til?

– Rose: Nancy Herz, Amina Bile og Sofia Srour (selv om boka deres ikke har kommet ut ennå). Kaktus: Robert Eriksson.