Det beste og verste for norsk industri

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT

Statsbudsjettet for 2018 innebærer både godt og dårlig nytt for industrien. Det vi og jeg personlig er mest fornøyd med, er at maskinskatten skal bort for størsteparten av industrien. Skatten fjernes over fem år og jeg skulle gjerne sett at dette skjer raskere, men er uansett tilfreds med regjeringens forslag. Nå gjenstår det at Stortinget følger opp.

Det jeg er minst fornøyd med i budsjettforslaget fra regjeringen, er at man setter bremsene på for utvikling av klimavennlig industri. Dermed skapes det stor usikkerhet om satsingen på karbonfangst og lagring. Dette er skuffende og et skudd for baugen overfor en næring som er svært offensiv og over mange år har vist vilje til å ta ansvar. Også i lys av Norges klimaforpliktelser etter Paris-avtalen er det som nå foreslås, for dårlig.

Sett i forhold til det veikart Norsk Industri presenterte i vår for prosessindustrien, blir regjeringens forslag ekstra skuffende. Vi viste i veikartet at det er mulig å øke verdiskapingen i denne viktige industrien, samtidig som utslippene reduseres til null i 2050. Regjeringens eget ekspertutvalg var da også svært fornøyd med innretning og ambisjon for veikartet.

Så kommer statsbudsjettet og setter industriens satsing i spill. Yara og Norcem er kommet langt i sin planlegging av fullskala fangstanlegg. Også forbrenningsanlegget på Klemetsrud er godt i gang. Vi har hatt god dialog med Gassnova og OED. Nå fører regjeringens nølende tilnærming til at innsatsen som er lagt ned, på ny er i spill. Det fortjener ikke industrien. Industrien trenger kontinuitet og kan ikke holdes med prat og utsettelser.

Tilbake til transportskatten: Dette er en skatt som har voldt industrien, kommunale rådmenn og rettsapparatet betydelig bry i mange år. Takseringen, praktiseringen og dommene spriker i alle retninger, slik at flere kommuner har måttet forhandle seg frem til løsninger, grunnet et uklart lovverk.

Den seneste dommen mellom industribedrifter og kommuner, var NorDan-saken. Der fjernet lagmannsretten 95 prosent av skattebelastningen som bedriften var påført via tingretten. Den gode dommen fra lagmannsretten viser at kommunenes proveny fra denne skatten er uklart og overvurdert

Maskinskatten i Norge virker også slik at større, internasjonale aktører ikke får klare svar på hva deres samlede skattetrykk blir. Dermed ser mange av dem seg om etter andre lokaliseringsland. Den slags blir det hverken sysselsetting eller skatteinntekter av. Industrien har ingenting imot å betale kommunal eiendomsskatt på bygg og tomt, det er særskatten på maskiner vi har vært motstandere av så lenge vår organisasjon har eksistert.

Noe av det beste finansminister Siv Jensen sa fra Stortingets talerstol torsdag, er dette: «For bedriftene er det viktig å skape mer, ikke å skatte mer.» Hun sa det for å forklare hvorfor det blir skattelettelser også neste år. Siden 2013 har regjeringen kuttet 23 milliarder i skatt. Neste år blir skattene redusert med tre nye milliarder.

Det er kanskje ikke all verden, målt mot et statsbudsjett på til sammen 1325 milliarder kroner. Men innretningen i skattepolitikken er god og den trygger verdiskapingen.

Honnør vil jeg også gi for at den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Gode veier, moderne havner og en jernbane med større kapasitet til å frakte gods, er av stor betydning for industrien. For industrien finnes overalt i Norge. Og som jeg har påpekt noen ganger tidligere: Skal vi klare velferden i fremtiden, må vi utvikle mer industri i Norge.