Går glipp av lønnsomhet

Arne Harket er grunnlegger og rådgiver i Strategic Consulting Group

SYNSPUNKT

Undersøkelsen som ble gjennomført av Sentio Research på vegne av Strategic Consulting Group hadde følgende hovedfunn:  

Mer enn 50 prosent av norske virksomheter har ikke definert sine konkurransefortrinn. Blant virksomheter som sier de har definert sine konkurransefortrinn gjelder følgende: 

1. Virksomheter i Osloregionen har i større grad definert sine konkurransefortrinn enn øvrige virksomheter i landet.

2. Blant norske virksomheter, som sier de har definert sine konkurransefortrinn, er det bare 41 % som svarer at ansatte fullt ut har forstått disse konkurransefortrinnene.

3. Norske virksomheter som omsetter for over 100 millioner har i større grad definert konkurransefortrinn enn øvrige virksomheter i utvalget.

4. Blant norske virksomheter, som omsetter for over 100 millioner, og som sier at de har definert sine konkurransefortrinn, er det kun 31% av lederne som svarer at deres ansatte har forstått disse konkurransefortrinnene fullt ut. 

5. 76 % av norske virksomheter, som sier at de har definert konkurransefortrinn, mener at konkurransefortrinnene fullt ut er forstått i virksomhetens styre. 

Resultatene er ikke overraskende, men likefullt viktig å stoppe opp ved. Hvorfor er det slik når teori og empiri viser at virksomheter som har et konkurransefortrinn er posisjonert for høyere lønnsomhet enn gjennomsnittet av konkurrentene? Burde ikke dette være blant lederens og ledergruppens viktigste oppgaver: å definere hva virksomheten skal være spesielt god på? I markeder som stadig utsettes for økt konkurranse er spørsmålet om hvilke egenskaper virksomheten skal konkurrere på viktigere enn noen gang. Og det går også videre enn det. Det handler om norsk næringslivs samlede konkurransekraft.

Nå er det naturligvis mye god verdiskapning i norsk næringsliv, og den samlede BNP er høyere enn noen gang. Men mange virksomheter som overser egne konkurransefortrinn kan gå glipp av lønnsomhet.

• LES OGSÅ: Norsk økonomi gjør uventet byks i positiv retning

Det være mange årsaker til at konkurransefortrinn ikke defineres av mange norske virksomheter. Og virksomheten kan jo ha en strategi selv om den ikke har definert egne fortrinn. Den gjør bare ikke samme nytten. Konkurransefortrinn er på mange måter strategiutviklingens hellige gral. I tillegg til lønnsomhetspotensialet tydelighet på dette området gir, bidrar forankrede konkurransefortrinn til forutsigbarhet i organisasjonen, som er en av forutsetningene for utviklingen av et godt arbeidsmiljø.  

Så hvorfor har ikke flere virksomheter definert sine konkurransefortrinn? Selv om analysen ikke spurte om dette, så kan det være fruktbart å bringe frem noen antakelser. For det første kan det være at en del ledere ikke mener at det er viktig. Det viktigste for virksomheten er å tjene penger og nå målsettinger. Det kan de oppnå uten å definere konkurransefortrinn. For det andre kan det handle om at virksomheten har analysert egne konkurransefortrinn, men kommet frem til at den ikke har unike fortrinn. For det tredje kan det handle om at den enkelte leder og ledergruppe ikke har den typer strategisk kompetanse og tilhørende forståelse av prosesser som leder til en klar definisjon av konkurransefortrinn. En fjerde antakelse kan være at viktige oppgaver, som eksempel digitaliserigsløp i virksomheten, tar stor plass og bidrar til at spørsmål om virksomhetens konkurransefortrinn prioriteres ned.

Norge trenger et progressivt næringsliv. Virksomheter bør definere hvilke fortrinn de skal konkurrere på, ellers kan de gå glipp av lønnsomhet. Tallene i undersøkelsen kan tyde på at det vil være mye å hente hvis norske ledergrupper og styrer ikke utsetter arbeidet med å fremkalle skjulte fortrinn.