Hadde ansvar for draktvask

Ian Burchnall hadde trenererfaring fra ungdomsakademiene i Bradford og Leeds, før han tok turen til Norge og Sarpsborg for å jobbe i trenerteamet til eliteserieklubben. I 2014 fikk han et tilbud fra Viking. Etter to år som assistent i Stavanger–klubben fikk 34 åringen tilbud om sin første trenerjobb på i en toppklubb på seniornivå.

Viking hadde slitt noen sesonger, og det var en dårlig skjult hemmelighet at økonomien skrantet. Det hadde også være mye uro i klubben, og uenigheter i styret førte til at sentrale personer i nøkkelroller sluttet.

Alt dette var Burchnall klar over. Utfordringen med å løfte den tradisjonsrike storklubben opp igjen var imidlertid svært spennende, og Burchnall gikk på jobben med krum nakke.

Kulturelle utfordringer

Det er utfordrende for en fotballtrener å snu en usunn klubbkultur. Man klarer ikke å skape sin egen lille boble, der alt fungerer, og så likevel måtte forholde seg til en klubb i oppløsning.

– Kulturen i en klubb må gjennomsyre alle deler av klubben, ikke bare det vi kan få til i garderoben. Kulturen rundt laget var fantastisk, til tross for situasjonen vi befant oss i. Spillergruppa var enestående. Det jeg hadde problemer med var det som skjedde på nivåene over meg, og alle andre oppgaver jeg måtte påta meg, forklarer Burchnall.

Han presiserer at fotballen er slik at marginer kan være alfa og omega for om man lykkes. I starten av sesongen mente mange at Viking spilte god fotball, og at laget fikk dårlig betalt i form av poeng.

– Hadde vi vunnet de 15 første kampene hadde jeg kanskje hatt trenertilbud fra England. Slik er fotballen, sier han.

Det var ikke bare de manglende resultatene og presset om flere poeng som ble krevende for Burchnall. Han forteller at alle i klubben måtte jobbe 30 prosent mer enn sine vanlige stillinger for å holde hjulene i gang.

– Staben ble kraftig redusert, og plutselig satt vi og jobbet med markedsføring, logistikk og reiseplanlegging. Jeg er ingen tilhenger av micro management, men jeg befant meg i en situasjon, der jeg hadde ansvar for at draktene ble vasket og at utstyret var på plass. Slike ting tar tid og krefter, sier Burchnall.

Jeg befant meg i en situasjon, der jeg hadde ansvaret for at draktene ble vasket og at utstyret var på plass

Følte seg bortkommen

Problemet til Burchnall var at han ble trukket i retninger som hadde stadig mindre å gjøre med lagledelse, strategi, taktikk og relasjonsbygging å gjøre. Han følte seg bortkommen på et kontor, der han brukte mindre tid på å trene Viking. Det var frustrerende.

– Jeg elsket å være på treningsfeltet, og å lede treningene. Å kunne gå fra kontoret og inn i garderoben var en befrielse, forklarer han.

Så var det disse marginene, da. Ifølge Burchnall var Viking langt nærmere en god plassering i Eliteserien 2017 enn en rask kikk på resultatene gir inntrykk av. Det som ble klubbens bane var faktisk den gamle klisjeen «å stå på helt til dommeren blåser i fløyta».

– Lag som taper skaper ofte mange sjanser, og tar også høyere risiko. Vi mistet mange poeng på manglende effektivitet, men det som ble utslagsgivende var at vi mistet hele 11 poeng i løpet av kampenes siste minutter – i løpet av hele sesongen. Med disse poengene hadde vi berget ny kontrakt. Noen gale beslutninger. Noen tabber. Det var ikke mer som skulle til. Det ble over og ut for oss, utdyper han.

Skuffet over ledelsen

Da administrerende direktør Eirik Henningsen ombestemte seg, og likevel valgte å sparke Ian Burchnall før sesongen var over, kom dette som en overraskelse. Fire dager tidligere fortalte han i et VG–intervju at dette ikke var aktuelt. Burchnall var ikke enig i avgjørelsen.

– Jeg ble svært skuffet. Jeg visste at vi hadde mindre penger, og at det ville bli et år som kanskje ville by på enda større utfordringer enn det vi hadde vært igjennom. Men vi hadde blitt enige om å gå ned sammen. Jeg var lojal, og håpet at klubben ville være det samme. Kontinuitet var viktig i en slik situasjon som vi befant oss i. Jeg var fast bestemt på at vi skulle lære av feilene vi hadde gjort, og at vi skulle ta klubben opp igjen sammen. Etter dette året har jeg lært hvordan jeg kan håndtere rollen med begrensede ressurser. Men, i slike situasjoner ønsker mange å redde sitt eget skinn. Det fører til avgjørelser som denne. Det er lett å finne en syndebukk, sier han.

Stole på egne idéer

Generelt sett handler trenerrollen om å være modig nok til å stole på dine egne idéer, mener Burchnall. Det er også den vanskeligste delen av jobben, siden man er presset på resultater.

– Du spiller kamper, der alt blir offentlig analysert og vurdert. Du må ha evnen til å skru av alt dette, og å være tro mot din egen filosofi. Jeg kan forsikre deg om at dette ikke er enkelt, smiler han.

Ian Burchnall har ikke vært hovedtrener i England, men han har hatt trenerroller på akademier i både Leeds og Bradford, i tillegg til å ha svært god kunnskap om engelsk fotball. Han mener at forskjellen på managerrollen i Norge og England ikke er så stor som mange kunne tro.

– De møter mange av de samme problemene i begge land. I England er de muligens litt løsere på avtrekkeren når det gjelder å sparke trenere. Der finnes det klubber som har ny trener flere ganger i året. Fotballen er imidlertid ganske lik over hele verden, men presset i Premier League har vi ikke i Norge. Det er unikt, sier han.