Digitalisering: – Langt mer enn teknologi

Asbjørn Seim er direktør for digitalisering og infrastruktur ved HiOA og Nina Wilhelmsen er direktør i IBM Norge.

SYNSPUNKT: De politiske partiene har lagt bak seg sine landsmøter, og besluttet hvilken politikk de skal gå til valg på. Samtlige av dem viser til viktigheten av digitalisering både i offentlig og privat sektor. «Det kommer til å bli brutalt», sa statsminister Erna Solberg og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i en felles pressekonferanse i januar i år.

For mange av oss står ikke digitalisering øverst på listen når vi vurderer hvem vi skal stemme på. Presset i norsk økonomi er økende og oljeinntektene er fallende. Mange av oss er bekymret for hvordan vi skal sikre jobber, verdiskapning og velferd for kommende generasjoner. Faktum er at dette i stor grad avhenger av om vi lykkes med digitaliseringen.

Omstillingen vi står midt oppe i er teknologidrevet. For å lykkes med store digitaliseringsprosjekter, er det en grunnleggende forutsetning at vi forholder oss til teknologi som et verktøy. Et verktøy for å nå viktige samfunns- og virksomhetsmål.

Mange har vist til at digitalisering og disrupsjon er svadaord som mangler et klart innhold, og at teknologioptimistene tilslører de faktiske målene og behovene i virksomheten. Karl-Fredrik Tangen (Aftenposten 22. april 2017) har uttrykt at «teknologene må løse oppgaver, ikke definere verden». Vi er enige i dette.

Selv om omstillingen er teknologidrevet, må vi ta tak i de mer tradisjonelle virkemidlene for omstilling og virksomhetsutvikling. Omstillingsbehovene knyttet til teknologi må fortolkes i kontekst. Denne forståelsen danner utgangspunktet for samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og IBM, som ble inngått i april.

For mange virksomheter er målet å bruke teknologi for omstilling og utvikling. Dette kan gi gevinster som bedre kvalitet i tjenestene, bedre ressursbruk i organisasjonen og bedre samhandling både internt og eksternt. I denne sammenheng er teknologi et virkemiddel.

For å lykkes med store digitaliseringsprosjekter, er det en grunnleggende forutsetning at vi forholder oss til teknologi som et verktøy

Det krever god ledelse og styring. For HiOA er det nødvendig å forstå studentenes, lærernes, forskernes og administrasjonens behov, og involvere dem i arbeidet. Det er også nødvendig å se sammenhenger mellom behovene og de teknologiske mulighetene. Digitalisering betyr at kjernevirksomhet og teknologi veves sammen. God ledelse i digitaliseringens tid krever styrket strategisk teknologiforståelse, både i ledergruppene og i styrerommene.

I tillegg til god ledelse og strategisk teknologiforståelse, kreves et godt samarbeid med leverandørmarkedet. HiOA kjenner kjernevirksomheten, og leverandørene kjenner de teknologiske mulighetene. Det er viktig å forstå kundenes mål og behov, i tillegg til å ha førstehåndskunnskap om teknologiske muligheter. Vi har erfart at vi finner de gode løsningene i skjæringsfeltet mellom mål, behovsforståelse og teknologiske muligheter.

Digitalisering treffer de store regulerte sektorene i samfunnet, der utdanningssektoren er en av dem. Særlig innen høyere utdanning fremstår etterslepet stort.

Visjonen for samarbeidet mellom IBM og HiOA er at HiOA skal bli «det digitale universitetet». Mer enn 20.000 studenter og 2.000 ansatte skal få en bedre og enklere hverdag gjennom aktiv teknologibruk. Digitalisering handler om å bruke teknologi på nye måter. HiOA vil anvende teknologi som virkemiddel for digitalisering av undervisning og forskning, og i administrative prosesser. Og på den måten skape det digitale universitetet.

Grunntanken vår er at teknologi skaper en bedre studentopplevelse. Vi tror at digitalisering av utdanningsløpet vil kunne skape bedre progresjon og økt læring. Det vil igjen skape trivsel og fornøyde studenter, som knytter oss sammen til et sterkere fellesskap. Identitet og kultur støttes opp av aktiv teknologibruk.

Vi forventer at digitalisering fortsetter å være et politisk tema når valgkampen ruller i gang. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har en felles forståelse for at digitaliseringen er sentral for omstilling i norsk økonomi. De ser begge behov for å ta et overordnet grep for å ta en aktiv rolle inn i den fjerde industrielle revolusjon.

Basert på erfaringer fra vårt samarbeid, har vi to konkrete råd til politikerne. Gi virksomhetene tydelige styringskrav, og sørg for budsjettmekanismer som stimulerer til omstilling ved bruk av teknologi. Etterslepet er stort og potensialet er enormt. Og ikke minst: Legg til rette for utviklingen av et sterkt leverandørmarked. Vi trenger et sterkt leverandørmarked som samarbeider med både offentlige og private virksomheter i arbeidet med å digitalisere Norge.