De første lederne vi møter er våre foreldre

Odd Leiv Andersen er en erfaren leder og rådgiver innen ledelse og organisasjonsutvikling. Marianne Ostrøm er daglig leder i Ostrøm Ordner Opp. Hun har lang erfaring fra barnehageledelse. Sammen har de to skrevet boken «Det Autoritative perspektiv i barnehagen». 

SYNSPUNKT: Hva skjer når en bedriftsrådgiver innen ledelses- og organisasjonsutvikling og en pedagog går i gang og undersøker tidligere og nyere forskningsresultater for å finne sammenhengen mellom det å lede barn og det å lede voksne?

Boken «Det Autoritative perspektiv i barnehagen» er et svar på dette arbeidet.

Krav og respons

«The authoritarian style is «too hard», the permissive style is «too soft», and the authoritative style is «just right».

Dette sa Diana Baumrind når det gjelder oppdragerstil for barn. Hun lanserte begrepet oppdragerstil på 1960-tallet. Det er to akser i denne tenkningen, «demandingness» og «responsive-ness» – krav og respons. Krav i forhold til relasjon er et fenomen mange har vært opptatt av gjennom alle tider. Det viser seg å være aktuelt den dag i dag. Skal vi være «snille» eller skal vi være «kravstore». Det er ikke lett å være leder!

Spørsmålet er om responsen blir møtt med respekt, stimulert og støttet, eller om den blir drept og kvalt

Ordet autoritativ kommer fra «autoritet». En autoritet er en som har makt og myndighet. Det autoritative perspektiv setter fokus på at autoriteter setter rammer som bestemmer hvordan vi skal bevege oss, leve, handle og tenke. I vårt samfunn er disse rammene blant annet verdier som respekt, menneske-verd, likeverd og demokrati, men også andre grenser og regler som en familie, en organisasjon eller et land må sette for å få fellesskapet til å fungere. Dette kaller vi krav i det autoritative perspektiv.

Det andre viktige prinsippet i det autoritative perspektiv er responsen. Hvert menneske er unikt og hver og en av oss har sin unike individuelle måte å respondere på. Gjennom møtet med verden, blir mennesker formet og deres identitet utviklet. På den andre siden former og utvikler også verden seg i møte med menneskene. I en virksomhet kan vi derfor si at de unike resultatene skapes gjennom den menneskelige responsen.

Balansegangen

Autoritativt handler om en balansegang mellom krav på den ene siden og responsen på den andre. Det kommer altså an på hva som skjer når kravene settes, eller med andre ord hvordan krav blir møtt, hvordan autoriteter møter responsen. Det er i denne prosessen resultater skapes. Spørsmålet er om responsen blir møtt med respekt, stimulert og støttet, eller om den blir drept og kvalt.

Barn som responderer, skal møte voksne som respekterer dem, hører på dem, stimulerer, støtter og forklarer. Det dreier seg om en vekselvirkning der begge parter utvikler seg gjennom samspill og refleksjon. Ingen av partene sitter med det endelige fasitsvaret, heller ikke foreldrene. Svaret er resultatet av en prosess som utvikler seg gjennom responsen på de ulike kravene. Det autoritative perspektiv har altså en kybernetisk tilnærming til resultater.

Kybernetikk handler om kontinuerlig styring. I denne tenkningen er målet ikke konstant, det er bevegelig. En må hele tiden tilpasse seg ulike faktorer. Et rakettforsvarssystem er et eksempel på dette. Amerikansk-inspirert målforståelse har fått oss til å tro at målene er statiske, og at resultatene er fastsatt fra starten av. I den japansk-inspirerte målforståelsen, derimot, lærer vi at de fastsatte målene er retningsgivende, og at det endelige resultatet først blir klart etter at prosessen er fullført på best mulig måte. Den japanske tilnærmingen er faktisk mer tilpasset den skandinaviske ledermodellen.

Organisasjon, identitet og ledelse

Organisasjonen. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver setter klare krav til hva barnehagen skal være, og hvordan den skal drives. Til tross for dette kan det se ut til at systemer, verktøy, krav, kontroll, struktur og metoder ikke blir sett på som så viktige i barnehagesammenheng. Dette gjelder både for myndighetene og for den enkelte barnehagen. Kvalitets-arbeid har de siste årene gitt et økende fokus på refleksjon og vurdering av egen praksis.

Identitet er viktig både for et enkeltmenneske og for en virksomhet. Identitet gir retning. Det gir retning for livet vårt, og retning for bedriften. Bedriftens identitet kan vi også kalle kultur, og personens identitet kan vi kalle personlighet. En bedrifts sitt psykososiale miljø er den synlige delen av bedriftens identitet. Det er utrolig viktig å kunne forså identitet og videre kunne utvikle denne i en ønsket retning for både person og bedrift.

Ledelse påvirker det psykososiale miljø meget sterkt, og derfor er det viktig å ta på alvor at ledere påvirker både identiteten til enkeltpersoner og til sin bedrift.

Forskning og erfaring har vist at både foreldre og ledere må velge den autoritative stilen i sin hverdag for å kunne lykkes med å lede og å utvikle mennesker og resultater.